Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
AAAAh! Den lille gruppen som hadde samlet seg foran museet i går kveld klappet begeistret i hendene da lysene i Hvalsalen ble tent automatisk nøyaktig 21.35. Etter over hundre år trer hvalskjelettene frem som en utsmykning, som er synlig langt ned i veien.
Det er arkitekt ved Bergen Museum, Anne Aspen, som tok initiativet og realiserte ideen om lyssetting av Hvalsalen på De naturhistoriske samlinger. Sammen med lysdesigner Geir Hovland har hun laget et samspill mellom blått, bølgende lys og de 22 verdifulle skjelettene, som har hengt på samme plass siden andre halvdel av 1800-tallet. Lyssettingen av skjelettene er første fase i et større prosjekt som skal synliggjøre Bergen Museum bedre. Fase to er å lyse opp alle montrene i Hvalsalen ved hjelp av fiberoptikk. Lyssettingen har kostet ca.150.000 og Bergen Museum har fått midler fra blant annet Universitetsfondet og H. Westfall Larsen og hustru Anne Westfall-Larsens Allmennyttige fond. Anne Aspen har også flere planer for museet og muséplassen, dersom de får tilført nok midler til dette.
– Jeg ønsket å visualisere møtet mellom himmel og hav. Lysspillet i vannflaten, forteller Aspen og legger til at neste skritt er å eksperimentere med lydkulisser.
En av verdensstørste samlinger
– Tidligere hadde vi bare tre kupler som lyste opp her inne, og det satte jo sin naturlige begrensning på besøkstiden. Slikt er jo synd, for i Hvalsalen henger en av verdens største og mest komplette samlinger av hvalskjeletter, sier Anne Karin Hufthammer ved museet.
Blant de 22 skjelettene er 18 arter representert. De første ble hengt opp på museet allerede før sidefløyene kom til, på 1860-tallet. Hvalskjelettsamlingen sto sentralt i å utvikle det naturhistoriske museum, blant annet fordi man ved hjelp av skjelett byttet til seg andre dyrearter.
Anne Karin Hufthammer mener Bergen museums dårlige økonomi faktisk har vært en av grunnene til at Hvalsalen er så flott.
– Den har fått lov til å stå i fred, fordi det ikke har vært penger til å gjøre noe med den. Vi ser imidlertid nå at ved å tilføre samlingen nye elementer som lyssetting, så blir Hvalsalen ikke bare synliggjort, men man får også frem nye kvaliteter, sier Hufthammer.
Muséplass - et innbydende oppholdsrom
– Vi ønsker å gjøre Muséplass om til et innbydende oppholdssted for studenter og andre forbipasserende. Vi planlegger blant annet en fasadebelysning som skal gå i dialog med den inne i Hvalsalen. Lage intervaller hvor den indre og ytre belysningen tar over for hverandre i et samspill. Når lysene ute trekker seg tilbake, vil utsmykningen inne tre frem, og når lysene inne dempes, lyses hele det flotte bygget opp fra utsiden. I tillegg vil vi plassere benker med tilhørende avfallsspann tilsvarende de i muséhagen, i ringen rundt plassen. Muséplass er universitetets hjerte og det er viktig å skape et rom her som folk ønsker å oppholde seg i, sier Aspen.