Før kalenderen viser 30. oktober vil det bli klart hvordan den lokale potten skal fordeles, og hvem som får høyere lønn. Fram til da pågår forhandlingene for fullt. Arbeidstakernes organisasjoner har planene klare for hvem de vil gi et løft i årets oppgjør.
Legeforeningen: Førsteamanuensene
– Førsteamanuensene tjener for dårlig, sier Einar Svendsen, professor ved Gades Institutt og leder av Legeforeningens lokallag ved UiB. I likhet med Akademikernes andre forbund har Legeforeningen sine egne lønnsforhandlinger med ledelsen ved UiB.
Svendsen mener UiB lønner sine førsteamanuenser dårligere enn for eksempel Trondheim, og at dette er en gruppe som bør få et lønnsløft ved det kommende oppgjøret.
– De har høy akademisk kompetanse, men etter min mening er de for dårlig betalt. De har en kvalifiseringstid for sin kompetanse på minimum 13 år, altså legeutdannelse med turnus og doktorgrad. I tillegg har de fleste innen medisin spesialistkompetanse som tar ytterligere fem år å tilegne seg.
Svendsen mener dette burde avspeiles i lønnen.
– Den økonomiske situasjonen i Europa i dag gjør meg ydmyk. Vi er heldige som bor i et godt land. Men akademikerlønningene hos oss er lavere enn i land vi liker å sammenligne oss med. Gjennomsnittlig kvalifiseringstid for å bli professor i medisin er 25 år inkludert medisinsk spesialistkompetanse. Sistnevnte er viktig både for forskning og undervisning. Disse årene dreier seg ikke om arbeid fra 8.00 til 16.00, men atskillig lengre dager.
– Vi ser at det er lettere å nå fram i forhandlingene når vi kan argumentere med at et medlem har en stor produksjon av vitenskapelige artikler, enn når vi argumenterer med at et medlem har gitt mye og god undervisning. Produksjon av høyverdig vitenskap er lettere å dokumentere enn undervisning.
Forskerforbundet: Høyere professorlønninger
Bjarne Meidell er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB. I likhet med Svendsen i Legeforeningen mener Meidell at lønningene på UiB er for lave.
– Universitetet i Bergen synes å lønne for dårlig. Statistikk fra Forskerforbundet sentralt viser at professorene ved Universitetet i Stavanger i snitt tjener 50 000 kroner mer i året enn kollegaene ved UiB. Vi ligger på 15. plass av 26 institusjoner med professorer i statistikken. Førsteamanuensene ligger på 37. plass av 38 som har meldt inn. Også for førstekonsulentene ligger det dårlig an, med en 11. plass av 13 som har meldt inn.
Forskerforbundet har et spesielt ansvar for de vitenskapelig tilsatte, og rekrutterer bredt fra alle avdelinger og fakulteter. De vil også forsøke å gi mer til de som tjener mest i dag.
– I år vil vi invitere ledelsen til å utnytte lønnsspennet for toppstillinger i større grad enn de gjør i dag. Vi ser at de øverste trinnene ikke brukes i det hele tatt. Hvem blir første professor over lønnstrinn 90? Lønnsspennet går nå til 101. Vi vil også forsøke å løfte førsteamanuensene ved å føre dem over i alternativ 3 i lønnsrammen, som et minimum, sier Bjarne Meidell.
Bjarne Meidell legger til at de også vil arbeide for de andre medlemmene som har sendt inn krav.
Parat: Mer til de teknisk ansatte
Randi Heimvik er hovedtillitsvalgt i Parat. Hun mener ledelsen har et ansvar for å se alle de ansatte. I år vil Parat spesielt legge inn trøkket for å få løftet gruppen teknisk ansatte.
– I år har vi fokus på de teknisk ansatte. På UiB er dette en kvinnedominert ansattgruppe, mens i staten for øvrig blir denne gruppen sett på som mer mannsdominert. På UiB er blant annet tannhelsesekretærer og laboratorieansatte teknisk ansatte. De har fått lite de siste årene, både i sentrale og lokale oppgjør. De er en viktig del av universitetet, og har en høy kompetanse. De bidrar både i forskningsprosjekter og med grunnundervisning, og fortjener et løft.
NTL: Seniorene og de lavtlønte
– Ved et lønnsoppgjør tvinger vi ledelsen til å gå gjennom kompetansen til de ansatte. Det er viktig at alle ansatte får en slik gjennomgang med utgangspunkt i den lokale lønnspolitikken, sier Jørgen Melve, leder i NTL ved UiB.
Blant medlemmene til NTL er både vitenskapelig, teknisk og administrativt tilsatte.
– Skal man først ta arbeidet med å ha lokale forhandlinger kan ikke potten være så liten som den var i fjor. I år er potten av en størrelse som det faktisk er verdt å forhandle om.
NTL organiserer hele spekteret av tilsatte ved UiB, både vitenskapelig, teknisk og administrativt tilsatte.
Jørgen Melve sier de spesielt har to grupper i fokus under årets forhandlinger.
– I år har vi to hovedgrupper vi vil forsøke å løfte: Seniorene og de lavtlønte. De som har vært lenge i stillingen sin har ofte hatt en dårlig lønnsutvikling. Vi vil også forhandle for dem med dårligst lønn. Noen av våre medlemmer tjener rundt 300.000 i året, og det er ikke mye å leve av. I tillegg vil vi forhandle på vegne av dem som har gjort seg spesielt fortjent til en høyere lønn, enten fordi de er flinke i jobben sin, har tatt på seg nye oppgaver i løpet av det siste året, eller har gjort en ekstra stor innsats.
Foto: Ida Bergstrøm, Paul-Erik Rosenbaum og Guri Gunnes Oppegård
