Lover ressurser til reformarbeidet

KUF-komiteen ankom Bergen i strålende solskinn og fikk med seg både Festspillåpning, museumsomvisning, strøtanker om “Universitetet i Bergen før og nu”, konsert i Grieghallen og Nattjazz, før tema som kommersialisering av forskning og universitetene og lærerutdanningen sto på plakaten torsdag. Rektor Kirsti Koch Christensen ønsket velkommen med innlegget UiB - på høyden?, en tittel som selvfølgelig dels henspilte på vår beliggenhet, men først og fremst handlet om UiBs mange utfordringer i disse evaluerings- og reformtider.

– Vi må beholde det beste ved det tradisjonelle universitetet, men tilpasse det til ny tid, sa hun før viserektor for utdanning Leiv Sydnes og førsteamanuensis Kristin Eliassen fikk ordet og gav politikerne et innblikk i UiBs erfaringer med iverksetting av kvalitetsreformen.

Sydnes tok opp en rekke konkrete utfordringer knyttet til alt fra utdanningsplaner, læringsmiljø og informasjon om reformprosessen. Og under det hele lå selvfølgelig kravet om at politikerne må følge opp arbeidet med de nødvendige ressurser.

–Det må understrekes at her har dere skapt forventninger til høyere norsk utdanning. Det er 170 000 studenter der ute som venter at “her skal det skje noe”, formante universitetsdirektør Kåre Rommetveit.

Erkjenner at det koster penger

–Jeg er imponert over UiB. Dere er godt i gang og det virker som om det er god organisering på selve reformarbeidet, sier Rolf Reikvam til På høydene i en liten pause mellom slagene.

Han mener det er viktig å huske på at kvalitetsreformen har to sider.

–Den har både en struktur- og innholdsmessig side. Det vi snakker om i dag dreier seg om strukturene. Omlegging til bachelor- og mastergrad osv. dreier seg om strukturelle endringer. En annen og større utfordring er å gjøre noe med den innholdsmessige siden. Det handler om å skape gode læringsmiljø og å gjøre utdanningen mer dynamisk, fortsetter lederen av KUF-komiteen.

–Kan du love nok ressurser til reformarbeidet?

–Kvalitetsreformen krever kolossalt med ressurser. Vi må se på hvordan enkelte eksisterende ressurser kan brukes annerledes, men har erkjent at hvis reformen skal få det ønskede resultat så koster det penger. I år har vi innvilget en milliard kroner til å øke studentenes stipendandel fra 30 til 40 prosent. Neste grep vil bli å følge opp i forhold til institusjonene, sier Reikvam, som både håper og tror at han kan tilby de nødvendige midlene innen reformen skal være fullt ut gjennomført i 2003.

–Vi er helt nødt til å få det til. Det er vi som har vedtatt denne reformen. Da blir vi også nødt til å følge den opp.