Må endre bildet av karrierekvinnen
- For å øke kvinneandelen blant forskere og få flere kvinner inn i ledende posisjoner, må samfunnet endre innstilling til karriereklatring. Du trenger ikke å ha vist hva du duger til innen du fyller 35, sier Ragnhild Sohlberg (66), assisterende direktør i Norsk Hydro.
Nyskilt med to barn reiste Sohlberg, som til da hadde vært husmor, til USA for å studere. Her tok hun en topp internasjonal utdannelse innen sosialøkonomi, en tverrfaglig amerikansk doktorgrad i policy sciences og en doktoravhandling i militærstrategisk analyse. Det tok henne ti år - ikke én dag var bortkastet, i følge henne selv.
- Kravene til økt gjennomstrømning i utdannelsen og forestillingen om at man skal ha posisjonert seg på arbeidsmarkedet og gjerne fått familie i tillegg innen man er 35, gjør at kvinner ofte velger vekk karrieren. På den andre siden har vi karrierekvinner som ikke tør å få barn. Å endre denne holdningen og skape mer familievennlige arbeidsplasser, er en forutsetning for å øke kvinneandelen i akademiske toppstillinger, sier Sohlberg, som fikk direktørstillingen i Norsk Hydro da hun var i førtiårene.
Sohlberg, som også er medlem av EURAB, EUs rådgivende organ for forskning, holdt innlegg på det nordiske seminaret “Professional Women and Equality - a Scandinavian Perspective” som fant sted i Bergen denne helgen. Møtet ble arrangert av Norske Kvinnelige Akademikere og hadde over 70 påmeldte fra 20 land, blant annet fordi University Women of Europe valgte å legge sin generalforsamling til byen.
Eldrebølgen vil virke positivt på likestilling
På seminaret ble ulike likestillingstiltak diskutert både fra et skandinavisk og et mer internasjonalt perspektiv. Man stilte blant annet spørsmål om hvorfor man ikke så et større gjennomslag for likestilling i praksis, tross likestillingslov og relativt gode velferdsordninger med pappa- og mammapermisjon, barnehager og rett til å være hjemme med syke barn. Sohlberg viser til at det åpenbart nå er eldre menn som blokkerer, og at pensjonistbølgen om litt vil ha positive konsekvenser på likestilling i praksis.
- Det vil være et enormt erstatningsbehov, blant annet på grunn av små alderskull, og en blir da nødt til å ta i bruk kvalifisert arbeidskraft uansett kjønn. Derfor er det spesielt viktig å få flere kvinner til å velge realfag. De tiltakene som blir gjort på dette området monner så alt for lite, sier Sohlberg.
- Men det er også viktig å se på hvilke tiltak man kan gjøre for å sikre at kvinner ikke blir usynliggjort i mannsdominerte miljø, fortsetter hun og innrømmer at det var langt fra enkelt i begynnelsen i Hydro.
- Jeg var nok for tidlig ute for mitt eget beste. Menn i min generasjon kan ofte være uvant med kvinnelige ledere fordi de ikke har studert sammen med kvinner og er gift med kvinner i tradisjonelle kvinneyrker. Yngre menn derimot er ofte gift med kvinner de har studert sammen med.
Sohlberg var med i en komité som på oppdrag fra EU i fjor laget en omfattende rapport om kvinners stilling i forskning i EU-systemet. Her kom de også med en rekke forslag til tiltak for å bedre situasjonen. Et viktig tiltak går ut på å stille krav til sammensetningen av forskergrupper som søker forskningsmidler fra EUs programmer.
Kvinners naturlige handikap
Sohlberg mener det i liten grad skjer en diskriminering i forhold til for eksempel forskerstillinger, men viser likevel til at kvinner har noen naturlige handikap. For det første blir kvinner fremdeles assosiert med hjemmet.
- Da vi så på de ulike EU-landene i forbindelse med rapporten, virket dette spesielt utbredt i Tyskland og Østerrike. Også i Nederland var det ille – overraskende nok.
Et annet handikap som Sohlberg peker på er at kvinner rent utseendemessig har mindre pondus enn menn.
- Noen av oss kryper bokstavlig talt sammen bak talerstolen. Mens våre stemmer kan virke lite dynamiske, har menn gjerne en kraftig og stø stemme - som noen ganger faktisk kan skjule dårlig innhold. Disse forskjellene gjør at vi kvinner har en enda større utfordring når vi skal hevde oss, mener hun.
På helgens seminar ble det også fokusert på at kvinner måtte bli bedre på å synliggjøre seg selv. Anne Holden Rønning, som er førsteamanuensis ved Engelsk institutt, UiB, og medlem av Norske kvinnelig akademikere, legger da særlig vekt på ferdigheter som går utover det rent faglige, men som burde være en integrert del av utdannelsen.
Overvinne beskjedenhet
- Jeg tenker da spesielt på å trene opp formidlingsevnen og tilegne seg kunnskap om ulike måter å kommunisere på. Forskning viser at kvinner og menn ordlegger seg forskjellig, og vi burde gjerne lære noe av menns mer uredde måte å formulere seg på, sier Rønning.
Hun understreker at kvinner må prøve overvinne sin beskjedenhet.
- Vi kvinner er gjerne mer grundige enn menn og ikke så påståelige. Egentlig hadde det kanskje vært ønskelig at menn lærte noe av dette også, men vi må likevel innse at vi må tørre mer hvis vi skal bli sett, sier hun og viser til et eksempel hun har hørt av en nrk-reporter.
Journalisten påpekte at hvis en spør en kvinnelig forsker om uttale seg om en sak, svarer de som oftest at de ikke kan nok om emnet eller at de først må undersøke mer, mens mannlige sannsynligvis svarer på stående fot.
- Vi må se på hva som kan gjøres med dette i selve læringsprosessen. På mange måter åpner Kvalitetsreformen opp for å trene opp ferdighetene innen for eksempel skriftlig og muntlig presentasjon. Det er bare synd at dette ikke alltid kan gjennomføres i praksis, sier Rønning, som sammen med UiB-kollega Anne Gams Steine Asserson og stipendiat Annette Larsen, har jobbet i herdig i forbindelse med det nordiske seminaret.