- Må ha et ryddig forhold til randsonen
Denne uken har man kunnet lese i Bergens Tidende om B12-stiftelsen og deres forhold til UiB. Universitetet har i mange år arbeidet aktivt for å rydde opp i forholdet mellom privat og offentlig virksomhet, og universitetsledelsen mener det er blitt lettere nå som regelverket er skjerpet. Likevel er det de ansattes ansvar å melde fra om forhold som kan føre til at rollene blandes.
- I utgangspunktet er det ikke galt at ansatte oppretter stiftelser eller driver med privat virksomhet utenfor universitetet, men i følge reglene må man da melde fra om dette og eventuelt inngå en avtale med universitetet dersom man bruker av UiBs ressurser. Forskerne bak B-12 stiftelsen knyttet til Farmakologisk institutt, gjorde åpenbart sitt ytterste for ikke å pådra seg oppmerksomhet, svarer ass. universitetsdirektør Sverre Spildo, på spørsmål om hvordan en rik stiftelse har kunnet være ukjent for UiB i årevis.
Bergens Tidende har gjennom flere oppslag presentert forhold knyttet til ”Stiftelsen for å fremme forskning innen funksjonell vitamin B-12-mangel”. Denne ble opprettet av tre forskere i 1994 basert på en avansert høyeffektiv metode for å teste blod med hensyn til B12-mangel. De startet beskjedent, men inntektene steg dramatisk på slutten av nittitallet og stiftelsen sitter nå på en betydelig kapital. Stiftelsen har benyttet UiBs lokaler og de involverte forskerne satt også i styret for Farmakologisk institutt.
Krever kontinuerlig arbeid
Det var først etter at det oppsto interne konflikter i stiftelsen at universitets- og fakultetsledelsen fikk vite at denne eksisterte våren 2001. Da ble det fra fakultetets side tatt initiativ for fortest mulig å få i stand en avtale mellom stiftelsen og UiB. Dette arbeidet har tatt tid, men avtalen ble signert i september i år. I tillegg til en husleieavtale, innebærer denne at stiftelsen årlig bidrar med fem millioner kroner til forskning ved universitetet i en treårs periode.
- Generelt må vi få understreke at vi tilstreber åpenhet og ryddighet i forholdet mellom universitetet og virksomheter som opererer i randsonen. Dette innebærer at eksterne midler enten organiseres innenfor de strukturer som er etablert ved UiB, eller at det inngås avtaler som fastlegger partenes retter og plikter i forhold til hverandre, slik det nå er gjort i forhold til B12-stiftelsen, sier Spildo, som likevel peker på at det alltid vil være gråsoner i forhold til privat virksomhet.
- Hvis universitetsansatte har brukt noe av arbeidstiden sin til å skrive bok for eksempel, ville jo ikke universitetet kreve rettighetene til den. Det er slike ting som gjør at det kan oppfattes som om det er en del gråsoner på feltet og det vil det alltid være. Men virksomheten som denne aktuelle stiftelsen bedrev ligger imidlertid ikke i en slik gråsone. Det er viktig at det arbeides kontinuerlig for at det blir gjort fornuftige grenseoppganger, sier Spildo.
Lovendring og midler til kommerisalisering
Å utnytte forskningsresultater kommersielt krever både tid, kunnskap og ressurser, og dette mener mange er grunnen til at så få norske forskere har gjort dette sammenlignet med andre land. Fra 1. januar i år er imidlertid “Lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere” endret, slik at universiteter og høgskoler kan overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av de ansatte. Fortjenesten deles mellom forskeren, forskningsmiljøet og universitetet sentralt. Med denne lovendringen er også de ansatte ved norske universitet og høgskoler pålagt meldeplikt for forskningsresultater som kan patenteres. Regjeringen håper at dette vil øke den kommersielle utnyttelsen av norske forskningsresultater - universitetsledelsen mener dette fører til ryddigere forhold, samt at universitetet på denne måten kan bistå forskerne i kommersialiseringsarbeidet.
- Det er blitt mye større oppmerksomhet omkring universitetets oppgaver når det gjelder teknologioverføring og å danne grunnlag for næringsvirksomhet. I forslaget til Statsbudsjett for 2004 er det derfor satt av til sammen 5,5 millioner kroner til å bygge opp kontor for teknologioverføring ved de fire universitetene og Norges landbrukshøgskole. UiB får 1,4 av disse midlene, sier Spildo.
Et slikt kontor er allerede etablert ved universitetet og Johan Haveland er nylig tilsatt som daglig leder. Kontoret er tilknyttet Forskningsavdelingen.