Må legge forholdene til rette for faglig samarbeid
Samarbeid på tvers av disipliner blir stadig viktigere for å føre forskningen fremover og for å hevde seg i kampen om midler. Dette forutsetter imidlertid at universitetet får på plass smidigere rutiner og at forskerne får en romsligere innstilling.
Dette kom frem på UiBs stormøte18. mars hvor faglig- og sentral ledelse var samlet for å diskutere Universitetet i Bergen som forskerinstitusjon. Direktør for Forskningsavdelingen, Kristen Haugland, pekte på behovet for tverrgående forskergrupper med større prosjekter for å få midler fra internasjonalt hold.
– Vi har svært dyktige forskere og er langt fremme på flere felt, men vi har problemer med å samle oss i store nok forskergrupper med brede nok allianser. Dette er noe vi skal ta tak i. Vi må rive ned hindringene og bygge en kultur for samhandling og romslighet, oppfordret Haugland.
Ikke gode nok rutiner
Professor i biologisk psykologi, Kenneth Hugdahl, brukte hjerneforskning som et eksempel på et fagområde som trenger tverrfakultært samarbeid for å komme videre.
– Vi har nådd et slikt kompleksitetsnivå at ingen enkelt fagdisiplin kan drive forskningen videre alene. Foruten de tradisjonelle samarbeidslinjer mellom psykologer og medisinere, må vi kanskje også ha hjelp av for eksempel filosofer for å utvikle et begrepsapparat og komme nærmere et svar på spørsmål som «hva er menneskelig bevissthet», sa Hugdahl.
Han mente det hittil ikke har vært gode nok rutiner for å ta seg av samhandling på tvers av de tradisjonelle fakultetsgrensene.
– Det gjelder å finne praktiske løsninger på for eksempel finansieringsspørsmål. Da jeg var veileder for en stipendiat fra et annet fakultet fungerte dette helt fint frem til disputasen. Selv om stipendiaten hele tiden hadde brukt våre ressurser, var det det instituttet han egentlig tilhørte som fikk alle midlene. Også når det gjelder tverrfakultære prosjekter, er ressursfordelingen komplisert. For å kunne øke denne type samarbeid må universitetet få dette til å gå smidigere, sa Hugdahl, men understreket også at det på stormøtet kom tydelige signaler om at dette ville bli grepet fatt i.
Trygg og ydmyk
Det er imidlertid mer enn mangelen på gode rutiner som hindrer større faglig samarbeid, ifølge Hugdahl.
– En annen forutsetning for fruktbart samarbeid er at man klarer å bygge opp en teamfølelse og at forskerne er åpne og ydmyke overfor hverandre. Skal man kunne klare det må man også være sikker på sin egen kompetanse når man beveger seg ut i til dels nye fagområder, sier Hugdahl som også peker på at samarbeid iblant kan komme i konflikt med konkurranse og lukkethet som tradisjonelt sett hefter ved forskerrollen.
Kristen Haugland sier han er enig i at man må se nærmere på hvordan fakultetene kan håndtere forskerutdanning og etablering av tverrfaglige prosjekter i skjæringspunktet mellom fag og fakultet.
– Vi ser gode resultater av etableringen av de tverrfaglige avdelingene i Unifob. Vi må også kunne legge til rette for slik aktivitet på fakultetsnivå. Opprettelsen av forskerskolene er for eksempel viktige i denne sammenhengen, mener Haugland.