Må prioritere Kvalitetsreformen
Budsjettet for 2004 ble vedtatt av Universitetsstyret på møtet 27.november. Det er satt av like mange penger til forskningssatsinger som i fjor, men det er oppgaver knyttet til Kvalitetsreformen som først og fremst blir prioritert.
I forslag til Statsbudsjett har Utdannings- og forskningsdepartementet økt tilskuddet til UiB med vel 140 millioner kroner. Disse skal dekke lønns- og prisveksten, satt til 58,7 millioner kroner, og en økning til Kvalitetsreformen på 66,6 millioner. I tillegg kommer 16,1 millioner til lønn og driftsmidler til 30 nye stipendiater, samt helårseffekt av de 29 stipendiatstillingene som ble bevilget i 2003. Litt under halvparten av disse hentes fra universitetets øvrige strategiske forskningsmidler.
- Vi hadde selvfølgelig ønsket å kunne satse enda mer på forskningssiden, men slik situasjonen er nå er det viktigst å støtte opp om Kvalitetsreformen. Vi har likevel klart å opprettholde det samme nivået på potten til forskning som vi hadde i fjor, hvor vi hadde en betydelig økning fra 2002, sier ass. universitetsdirektør Sverre Spildo.
Veksten i bevilgningen til Kvalitetsreformen (66,6 mill) blir fordelt mellom ex.phil og fakultetene til styrking av undervisningen, først og fremst på bachelornivå (58,2 mill), støtte til internasjonalisering av utdanningsprogrammene (2 mill) og en strategisk avsetning (5 mill). Mer enn halvparten av den strategiske avsetningen er knyttet til utviklingen av praktisk pedagogisk utdanning, pedagogikk og femårig integrert lærerutdanning ved UiB
Inntekstøkningen i studiepoengmidler som disponeres av styret utgjør 11,4 millioner kroner, og disse midlene går til bygningstiltak knyttet til reformen. Planen er å bygge ut de undervisningsrommene som er prosjektert i den tidligere Hydrostastasjonen i Christiesgate 12 i tilknytning til psykologi, samt i datahallene i Høyteknologisenteret på Marineholmen.
Liten reservepott
Styret har også en liten forskningspott til senere fordeling, men reservene har aldri før vært mindre, ifølge Sverre Spildo.
Fra denne potten skal blant annet én million kroner gis til utviklingsrelatert forskning i tråd med den strategiske handlingsplanen som snart er ferdig. I tillegg skal det settes av tre millioner kroner til å styrke samarbeidet mellom UiB og CMR/CMI. Det foregår nå drøftinger om overføring av en større del av ansvaret for CMR til universitetet, og man ønsker også å styrke virksomheten ved CMI, særlig med tanke på utvidet samarbeid innen utviklingsrelatert forskning. Innenfor marin forskning settes det av to millioner kroner til fartøydriften og én million går til forskerlinjen ved Det medisinske fakultet. Det kan også bli aktuelt å støtte andre fagområder, så som kvinne- og kjønnsforskning og helseøkonomi. Når det gjelder Program for helseøkonomi i Bergen (HEB), venter man på resultatet av evalueringen som vil avgjøre om det nasjonale kompetansesenteret i helseøkonomi legges til Bergen eller Oslo. En videreføring av miljøet vil forutsette at universitetet bidrar med midler.
For øvrig videreføres de forskningsområder som hadde egne avsetninger i 2003 med samme nivå.
Ingen økning til Bergen museum
Bergen Museum var kanskje den enheten som kom dårligst ut i budsjettet for 2004, og det til tross for at Riksrevisjonen i sin rapport beskrev forhold knyttet til bevaring og sikring som svært kritikkverdige.
- Det har dessverre ikke vært rom for å øke bevilgningene til Bergen Museum i år, men dette er en sak som vi må ta tak i i årene som kommer, sier Sverre Spildo.
Når det gjelder biblioteksvirksomheten styrker man arbeidet som gjøres i forhold til elektroniske tidsskrifter og ny biblioteksportal med to millioner kroner. Det er også satt av fire millioner til utbygging av læringssentra ved biblioteket.
I 2004 går 35 millioner til ombyggingen av UB. Arbeidet skal være ferdig i 2005 og har en totalramme på 95 millioner. UiB er også pålagt å skifte ut alt PCB-holdig lysarmatur, noe som vil koste universitetet 15 millioner kroner neste år.
- Når vi i tillegg har de bygningsmessige endringene som følge av tilretteleggingen av SFFene, er det klart at situasjonen blir vanskelig når det gjelder andre bygningsmessige investeringer, sier Spildo.
Belønne tverrfakultære doktorgradsprogrammer
Under styrets behandling av budsjettet på torsdag, ble det fremmet ønske om å belønne tverrfakultære doktorgradsprogrammer, og styret ga universitetsdirektøren fullmakt til å justere stykkprisen for doktorgradskandidatene. Tanken er at de tverrfakultære kandidatene skal utløse mer enn de som er innenfor ett fakultet, men disse justeringen skal gjøres innenfor de eksiterende økonomiske rammene.
Styret diskuterte også hvordan man best kunne sikre seg de fremragende unge forskerne. Dette er noe som universitetet, i likhet med Forskningsrådet og EU, ønsker å satse sterkere på i årene fremover.