Totaltallet i 2005 på gyldige registrerte doktorgradsavtaler var på over 1800 ved UiO og NTNU, men på bare i overkant av 900 på UiB.
Signaler i 2002
Statistikk fra DBH (Database for statistikk for høyere utdanning), tyder på at det var for liten rekruttering ved UiB allerede for tre-fire år siden. Både i 2002 og 2003 var det bare ansettelser i 29 stipendiatstillinger innenfor egne budsjettrammer. Likevel ble problemene først grepet virkelig fatt i ifjor, blant annet ved at universitetsledelsen satte i gang tiltak for at fakultetene skulle prioritere utlysning og hurtig tilsetting i stipendiatstillingene.
I en statusrapport for oppfølging av forskningsstrategien, som var oppe i Universitetsstyret 15. juni, ble universitetets utfordringer på dette området kraftig understreket. UiB må både øke kapasiteten og kvaliteten på PhD-utdanningen, samt tiltrekke seg flere doktorgradsstipendiater, var beskjeden.
I strategisk plan er målet for UiB å ha 250 disputaser per år fra 2010. I årets budsjett har man beregnet 180, men dette er avhengig av at de som startet i 2002-2003 gjennomfører på normert tid.
Være mer på offensiven
– Nå gjør vi alt for å finne ut hvordan vi kan endre denne situasjonen. Det hviler også et stort ansvar på instituttlederne om å være mer på offensiven og utlyse flere stipendiatstillinger, sier prorektor Anne Gro Vea Salvanes, som forklarer at PhD-utdanningen gjerne har falt mellom to stoler når det gjelder rapportering, i og med at den ikke har blitt tatt med i utdanningsmeldingene fra universitetet. Hun mener dette kan kan være grunnen til at den negative tendensen ikke har blitt oppdaget i tide slik at større tiltak kunne ha blitt igangsatt tidligere.
– I vår ble det arrangert en internkonferanse for at fakultetene kunne lære om hvordan PhD-utdanningen foregår i ulike miljø. Målet er på sikt å samordne og kvalitetsikre måten vi driver forskingsutdanningen på på en bedre måte. Dette initiativet vil også bli videreført til høsten med en større doktorgradskonferanse, forteller prorektor.
Forskningsavdelingen ved Astrid Bårdgard melder dessuten om at de ønsker utvide IPOD-prosjektet som kartlegger doktorgradsstudentenes internasjonale erfaring, til også å inkludere flere forhold ved forskerutdanningen ved UiB. I følge styrepapirene til Universitetsstyremøtet skal det blant annet munne ut i anbefalinger om hvilke tiltak som må settes inn for å kvalitetssikre opptak og veiledning av stipendiatene. Prosjektet skal også vurdere om tallmaterialet gir et godt nok grunnlag for nasjonal sammenligning.
Øke eksternfinansieringen
I statusrapporten fremlagt på Universitetsstyremøtet ble det også påpekt at NTNU har dobbelt så mange kandidater finansiert av eksterne kilder (NFR, EU og næringslivet) som UiB. Her presiseres det at instituttene må utnytte ekstern finansiering som et middel for å øke kvalitet og kvantitet på publikasjoner og ikke minst på doktorgradsproduksjon.
– Det er allerede en betydelig del av stipendiatstillingene ved universitetet som er eksternfinansiert, og UiB har mange svært gode forskergrupper som har stor faglig aktivitet gjennom ekstern finansiering, men universitetet har fortsatt store utfordringer med å øke kvaliteten og antallet søknader om eksterne midler i mange av fagmiljøene, sier prorektor.
I styresaken vises det til at UiB til nå ikke har hatt gode nok analyseredskaper for ekstern finansiering. Det skal derfor med styrets godkjenning arbeides for å opprettes en søknads- og prosjektdatabase. I styrepapirene står det at den skal ”vise årlige resultater i form av inntekter og finansieringskilde per forsker, institutt, fakultet og fagområde. Dermed skal det bli lett å identifisere hvem det er som er aktive og hvilke endringer som finnes over tid”. I tillegg til at man ut fra dette kan lage prognoser for de eksterne inntektene, gir det også muligheter for å finne ut hvor man bør kanalisere ressurser i form av strategiske midler og belønningsmidler internt, heter det i dokumentet.
– Det er ikke meningen å puste forskerne i nakken, men en oversikt over søknadsaktivitet og uttelling i forskningsrådet vil kunne gi universitetsledelsen innblikk i hvilke miljøer som kan trenge mer faglig og administrativ støtte for å få tilslag på eksterne prosjektsøknader. Erfaringer fra Universitetet i Oslo viser at systematisk kollegavurdering av prosjektforslag og et solid administrativt støtteapparat på instituttnivå, gir god uttelling. Kanskje vi burde tenke på noe lignende ved UiB, sier prorektor.
