– Å ha en trygg og forutsigbar jobb virker nok mer appellerende på kvinner enn på menn, men tiltakene vi har foreslått tror vi vil motivere ambisiøse kolleger av begge kjønn. Administrasjonen byr på mange interessante oppgaver, og dette må bli mer profilert. Vi etterlyser en tydeligere ledelse og bedre karrieremuligheter. Det må lønne seg å yte litt ekstra, sier mennene på fakultetsekretariatet.
Gunnar Storebø er alene som mann i personalseksjonen, Yngve Brynjulfsen er i samme situasjon på forskningsseksjonen, mens Tord Bakke og Tom Gundersen er begge tilknyttet studieseksjonen. Totalt er det 70 prosent kvinner i administrasjonen på fakultetet og det er ingen menn i lederstillinger.
Mannspanelet mener nå fakultetet må ta grep for å sikre at ikke administrasjonen blir en ren kvinnearbeidsplass. Notatet deres har vakt oppsikt hos fakultetsledelsen.
Vil ha menn på ledernivå
Kvinnedominansen i administrasjonen var knapt nevnt i første utkast til SVs handlingsplan for likestilling. Her var det bare satt opp ambisiøse mål om å øke kvinneandelen i de vitenskaplige stillingene. Dette skapte debatt under fakultetsstyrets behandling av planen, og det nye utkastet som ble vedtatt i forrige uke, inneholder like ambisiøse mål på administrasjonssiden: Menn skal på sikt utgjøre 40 prosent av den administrative staben, og det samme gjelder ledernivået. Tiltakene skal basere seg på innspillene fra mannspanelet.
Fakultetsdirektør Lise Gundersen mener gruppen har et viktig budskap og er enig i at skjevhetene i administrasjonen ikke har fått nok fokus i likestillingsarbeidet.
– Vi har en dyktig stab i dag, men er enig i at det er viktig med en bedre kjønnsbalanse. Mannspanelet har økt bevisstheten om denne problemstillingen, samt vist til konkrete tiltak som vi nå vil diskutere. Vi tar også på alvor de signalene vi har fått om verdien av tydelig ledelse og belønning av innsats, sier Gundersen, men presiserer at dette ikke vil medføre en favorisering av menn eller en urimelig forskjellsbehandling.
– Jeg synes imidlertid det er frigjørende at de så tydelig uttaler at de ønsker utfordringer og tydelige krav. Innspillet er også en tilslutning til UiBs lokale lønnspolitikk hvor medarbeidere blir vurdert individuelt i det lokale oppgjøret, sier Gundersen.
Flere med høy utdannelse
I notatet har mennene i fakultetssekretariatet bevisst holdt lønnsspørsmål utenom, og heller prøvd å identifisere andre tiltak for å gjøre arbeidsplassen mer fristende - spesielt for menn. Likevel påpeker de at kravene deres har vel så mye med det høye utdanningsnivået som mange medarbeidere i administrasjonen har, som med kjønn.
Tord Bakke viser til at det har skjedd en stor endring i kravene til administrativt ansatte de siste årene, noe som også var en av konklusjonene i en kartlegging foretatt i forbindelse med den administrative omstillingen på fakultetet. Her kom det frem at selv om antallet stillinger var det samme, så hadde arbeidsmengden og kompleksiteten økt betraktelig. Forklaringen mente man da var at medarbeidernes utdanningsnivå nå var høyere.
– Jo flere de ansetter med høy utdannelse, jo større blir kravene til UiBs vedlikehold og utvikling av denne kompetansen, sier Tom Gundersen, som selv har hovedfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap.
Alle de fire mennene har lang universitetsutdannelse, og de mener det burde legges mer til rette for at de ansatte skal kunne holde seg faglig oppdaterte og få et bedre videreutdanningstilbud. De peker også på at det kunne være aktuelt med ulike bonusordninger som for eksempel tilgang på bedre arbeidsverktøy eller midler til studiereiser.
– Ellers ser vi jo behovet for å bli mer bevisst i rekrutteringen, både når det gjelder hva stillingsannonsen signaliserer og hvordan søkernes ulike kompetanse vektlegges. I stedet for å se etter dem som har erfaring fra universitetssystemet, burde man være åpnere for å ta inn eksterne folk med annen type bakgrunn, mener Storebø.
I notatet har de påpekt at det kan ha utviklet seg formelle og uformelle nettverk som medfører at man ubevisst prioriterer kvinner. De vil derfor gå inn for en moderat kjønnskvotering.
Mer diskusjon
For å gjøre administrasjonen mer attraktiv som arbeidsplass, er også sosiale tiltak myntet på menn nødvendig, mener mannspanelet. De etterlyser også større takhøyde for ytre uenighet.
– Vi vil ha flere fora der aktuelle problemstillinger kan debatteres. Ikke et vondt ord om våre kvinnelige kolleger, men når vi møtes til samtale, er det ofte i lunsjen, og da er det gjerne tema som kvinner er spesielt opptatt av som tas opp rundt bordet, sier Bakke, som presiserer at de absolutt ikke er tilhengere av det gamle kjønnsrollemønsteret.
– Jobben her har for eksempel gjort det mulig for meg å være en del hjemme med barna mens konen min har arbeidet mer. Det er bra, men det er likevel viktig at man opplever at arbeidsplassen stimulerer til videreutvikling og gir rom for ambisjoner, sier Bakke.
