– Jeg heter ikke du! Jeg heter magister! Er det mulig?
Magister Gnurr er ingen vanlig magister. Med en stor magisk kjepp og i tillegg en tryllestav – og sid kappe – ser han rett og slett ganske skremmende ut. Det er meningen. Magister Gnurr er den kjipeste av dem alle – og en av figurene da Møhlenpris vel sammen med Tidsreiser arrangerte Trolldomsakademi på Sydneshaugen skole tidligere denne uken.
Liker Harry Potter
Vi spoler tiden tilbake et par timer.
60 barn fra ni år og oppover skal registreres, få tildelt hus og velge hvilke timer de vil være med på. De har meldt seg til å være på skolen – men ikke hvilken som helst skole – to dager i sommerferien.
– Det er fantastisk å være her på Sydneshaugen skole. Her er det til og med et gammelt leseloft, stråler Alvin Lindø fra Tidsreiser.
Om en times tid skal han se hakket mer skremmende ut – som den noe eksentriske og halvgale viserektoren Artemiss van Hoff.
– Det hørtes gøy ut å være med på dette, sier tolv år gamle Sunniva Evjen.
– Og jeg liker Harry Potter, legger Emmy Hansen (12) til.
Sammen med småsøsknene Frøya Evjen (10) og Emil Hansen (9) er de klare for vel et døgn på skolen. Antrekket er klart: Barna har på seg noe som ser ut som en engelsk skoleuniform. Emmy og Emil har hver sin tryllestav, men det har ikke Sunniva og Frøya.
– Hvordan skal dere overleve her uten?
– Vi kan visst få låne, sier Sunniva.
Med en stor skole med kriker og kroker som kulisse, er det klart for mye magi. Og selv om likheten kan synes åpenbar for alle som har lest bøkene om Harry Potter, er det viktig å understreke at dette ikke er Galtvort.
Dagen er enda forholdsvis ung. Men hvem vet hva som kan skje når natten kommer?
– Jeg tror det blir spennende og gøy å sove her, sier Emil, og de tre andre er enige i at de skal sove. I hvert fall litt.
Demonologi-lærer
– Det er mange voksne som kunne trenge litt ferie fra seg selv, smiler Harald Misje.
Sydneshaugen skole er perfekt, den ser litt magisk ut
Han er foreløpig i sivil, men om noen timer skal han komme tilbake som Mannfred von Nachtschaften. Han har funnet et tomt loft, og der skal undervisningen i demonologi foregå. Med seg skal han ha sine egne barn på seks og åtte. Litt for små til å være med på akademiet, men store nok til å spille en rolle: De er blitt skapt om til minimennesker av en demon, og er nå professorens assistenter.
Misje forteller at da Nygårdsparken stengte ble den igjen en arena for lek. Foreldrene på Møhlenpris turte ikke tidligere å slippe ungene ut i parken, men med støtte fra kommunen har velforeningen blant annet arrangert eventyrspillet Enhjørninglandet der.
– Vi bestemte oss for at vi ville lage noe Harry Potter-aktig, og tenkte på hvilke bygg nær Møhlenpris som kunne være aktuelle. Sydneshaugen skole er perfekt, den ser litt magisk ut, sier Misje.
– Å gi barna en rolle blir jo på mange måter som da vi var små og lekte cowboy og indianer. Et slikt rollespill blir et slags ekte dataspill, eller som å oppleve en bok i førsteperson.
Når magister Gnurr heter Hermund, jobber han som lærer.
– Nå er vi på en skole der alle barna virkelig ønsker å være. Det gjør det lettere å skape en rik læringsarena. Tenk på hva de blant annet lærer av sosial kompetanse i løpet av et par dager: De må lage sin egen karakter og de må skaffe seg venner, sier han.
Er varulver farlige?
En rød løper fører inn til andre etasje i kantinen på Sydneshaugen skole. I et av vinduene henger våpenskjoldet til de tre husene, og musikk fra Vangelis strømmer ut fra høytalerne. De eldste elevene er allerede delt inn i hus. Men juniorene må komme frem en etter en, og så er det den magiske hatten som forteller hvilket hus de skal til. Gnomer, spøkelser, fjøsnisser og fjotter er samlet, i tillegg til de ulike lærerne. Magister Gnurr og inspektør Knuff sender barna videre til undervisning.
– I mine timer kommer man presis, tordner Artemiss van Hoff til en gutt som sniker seg inn sammen med På Høydens utsendte. Journalisten og fotografen er mundane – altså mennesker. På Trolldomsakademiet har de egne fag der de forsker på slike som oss, og vi blir sett på som søte og ufarlige – og som noen som driver med jordnære ting.
I mine timer kommer man presis
van Hoff og assistenten Nekro er ikke fullt så jordnære. De underviser i forsvar mot svartekunster, og første time handler om varulver. De er ikke så farlige som mange – blant annet mundane – tror, blir det sagt. Men hvorfor har Nekro hale, spør en gutt. Skyldes det virkelig et uhell? Eller har han noe å skjule? Han går i hvert fall i bakken når elevene retter tryllestavene sine mot han.
Plutselig går en bunke papir i bakken, og en kvinneskikkelse sniker seg ut. Med armene i kors over brystet signaliserer hun at hun er usynlig – et spøkelse. van Hoff blir forvirret – og elevene sier heller ingenting om hva de har sett – eller ikke sett.
Brems!
I gangen er det et annet spøkelse som sniker seg forbi på lette føtter, og en husnisse får beskjed om å rydde opp alle blomstene som herbalogilærer Arrels har strødd på gulvet.
Spillet er så vidt i gang, og hvem vet hva det neste døgnet vil bringe. Men ryktene gikk om spøkelser i gangene – også nattestid.
– Noen av barna kan nok bli redde. Men vi har mekanismer i spillet som kan hjelpe, man kan si «brems» dersom man synes det går for langt, sier inspektør Knuff – når han er Lars Christian.
