Aldri før har så mange disputert ved UiB på ett semester som i vår - og de er yngre enn landsgjennomsnittet. Hele 94 UiB-doctores vil bli hyllet i Håkonshallen 30. august klokken 13.00.
Til sammenlikning disputerte 56 doktorgradsstudenter i høstsemesteret 2001.
– Det er gledelig at de er mange og at de er unge, men jeg tror ikke vi kan holde oss på et så høyt antall doctores. sier rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen som er overrasket over at kvinnene har en lavere snittalder enn mennene.
Av de 94 som disputerte var 31 kvinner og 63 menn, noe som gir en kvinneandel på 33 prosent. Den yngste som disputerte var 27 og den eldste 74.
Rekord på Mat.nat
Hele 41 av doktorandene kommer fra Mat.nat-fakultetet. Den yngste som disputerte var 27, mens den eldste var 47. De tretten kvinnene som tok dr.scient-graden hadde en gjennomsnittsalder på 32 år, mens de 28 mennene i gjennomsnitt var 34 og et halvt år. Det gir en snittalder på 32,9 for UIB-cand.scienter mot 33,7 på landsbasis for cand.scienter. Ved Mat.nat-fakultetet er de glade for den gode gjennomstrømningen.
- Svært gledelig. Vi opplever mye positivt innenfor forskning nå. Godt klima og god kvalitet. Vanligvis pleier vi å ha rundt 50 doktorander i året. Derfor tenkte vi at alt skjedde i vår og at det ville være få disputaser dette semesteret. Dette stemmer imidlertid ikke. Vi har et betraktelig antall doktorander i høst også.
- Mye skyldes sikkert at vi fikk en vekst i eksterne midler noen år tilbake, vi har faktisk hatt rekord når det gjelder ekstern-finaniserte forskningsprosjekter. Denne tilføringen har imidlertid stoppet litt opp de siste årene, så jeg er redd for at den positive tendensen ikke vil holde seg, sier dekanus ved Mat.nat-fakultetet, Dag Aksnes.
Med.fak hadde også svært mange doctores i vårsemesteret med 23 , Hf hadde 15 kandidater, psykologi 7, SV 7 mens en jurist har disputert.
Unge, men ikke så raske
Norsk forskerutdanning ble evaluert av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) i vår. Rapporten konkluderte de med at Norge utdanner færre doktorer i de fleste fagområder enn andre nordiske land. Doktorgradskandidatene er for gamle når de disputerer og gjennomstrømningen er for dårlig. Rapporten skiller imidlertid ikke mellom de ulike institusjonene. På noen felt gjør UiB det bedre enn rapporten skulle tilsi, men utfordringene er store.
– Selv om doktorandene ved UiB er betydelig yngre enn landsgjennomsnittet ser likevel gjennomføringstiden ved UiB til å være lengre enn vi hadde ønsket. Her har vi en jobb å gjøre, sier Koch Christensen.