Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Over halvparten av UiB-studentene bruker fem til åtte timer daglig på studier, viser tall fra UiBs egne undersøkelser for 2004. Dette tilsvarer mellom 25 og 40 studietimer i uken, et tall som ligger godt over resultatene fra den nasjonale stud.mag.-undersøkelsen.
60 prosent av studentene oppgir videre at de er på universitetsområdet fire dager i uken, eller mer, forteller Lars Helge Nilsen, rådgiver ved Utdanningsavdelingen (UA) ved UiB. Den årlige stud.mag.-undersøkelsen utføres av NIFU STEP og TNS Gallup på oppdrag fra Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad, og har pågått siden 1998. I overkant av 3000 studenter ved universiteter og høyskoler deltar i undersøkelsen. Målgruppen er primært elever i videregående skole, som kan bruke undersøkelsen til å navigere i floraen av utdanningstilbud. Et mønster i stud.mag.-undersøkelsen har vært at mindre høyskoler har glimret på toppen, mens Universitetet i Oslo gjerne har havnet på sisteplass. Universitetet i Bergen har også havnet ganske langt nede på listene. Men hvorfor er det sånn? Siste spørsmål på UiBs egen Læringsmiljøundersøkelse fra 2004 ber studenten om å gi en samlet vurdering av egen trivsel som UiB-student, ut fra en karakterskala fra 1 til 6, hvor 6 er best. 42,5 prosent gir karakteren 5, mens 31,5 gir karakteren 4. Litt under ti prosent gir karakteren 6 og litt over ti prosent gir karakteren 3. Fire prosent gir karakteren 2 og en prosent karakteren 1.
– Stud.mag.-undersøkelsen har en del klare svakheter. Den er gjort tidlig i semesteret, på et tidspunkt hvor mange studenter ennå ikke har kommet inn i skikkelige studievaner. I tillegg er eksamener da et stykke unna, og vi vet jo at studiearbeidet intensiveres fram mot eksamen. Stud.mag. bygger heller ikke på et tverrsnitt av norske studenter, men fokuserer på førstesemesterstudenter. I tillegg bygger den på et ganske begrenset antall spurte innen et ganske begrenset antall fag, utdyper Nilsen.
Færre stryk og flere poeng
UiB har to egne, interne målinger. I motsetning til stud.mag., når begge disse ut til hele spekteret av studenter, inkludert de på masternivå. Studentbarometeret måler de faglige aspektene i de ulike studiene, mens Læringsmiljøundersøkelsen går mer på det psykososiale, ikke minst trivsel.
- 51 prosent av våre spurte oppgir at de bruker fem til åtte timer daglig på studier, altså mellom 25 og 40 timer i uken. Dette ligger et godt stykke over tallene fra stud.mag.
Det finnes altså flere måter å måle på. Men alle målinger rommer en hel del usikkerhet, minner Nilsen om. I stud.mag.-undersøkelsen blir de utvalgte studentene bedt om å fylle inn et tall for hvor mange timer i uken de jobber med studiene. Men også andre statistikker kan si noe om arbeidsmengde.
- Vår egen eksamensstatistikk viser at det blir stadig lavere strykprosent ved UiB. Og flere av de som melder seg til eksamen, går faktisk opp. Antall avlagte studiepoeng per student går også opp, fra 32 poeng i 2000 til 38 prosent i 2004. I sum tyder disse tallene på at studentene arbeider stadig mer og får stadig bedre oppfølging, mener Asbjørn Bjørnset ved UA.
Små forskjeller
- Stud.mag. rommer mange spørsmål som ikke har med det rent faglige å gjøre, som hva du synes om biblioteket og studentadministrasjonen, for eksempel. Dette fokuset på kjennskap til og kontakt med alt det som ligger rundt selve studiene, er nok noe som favoriserer mindre læresteder, som jo er mer oversiktelige. Resultatet blir at mindre høyskoler framstår som ”bedre” studiesteder enn de store universitetene, sier Lars Helge Nilsen.
Samtidig påpeker han at ”bedre” her er et relativt begrep.
- For om du studerer tallene fra stud.mag. nøye, vil du se at det er bare små reelle forskjeller mellom en topp- og en bunnplassering.
Bra trivsel
- Dette er ganske hyggelige tall sett med UiB-øyne, langt hyggeligere enn resultatet fra siste stud.mag.-undersøkelse. At resultatene blir såpass ulike, har altså sammenheng med hvem man spør (førstesemesterstudenter eller studenter på alle nivåer), når man spør (tidlig på semesteret eller senere) og hvilke typer spørsmål man stiller, poengterer Nilsen.
Hva er så UiB-studenter mest misfornøyd med? Hvor ligger så UiBs forbedringspotensial? PC-tilbudet og lesesalsplasser nevnes hyppigst