I går skrev På Høyden at en rekke akademikere har mottatt trusler etter å ha vært aktive i media i tilknytning til sitt forskningsfelt. Ti av 13 PH har snakket med har fått trusler de siste ti årene, fire av dem er alvorlige. To har fått drapstrusler. For enkelte fører medieopptredener til så store ubehageligheter at de har valgt å trekke seg tilbake fra det offentlige ordskiftet.
Hovedverneombud ved UiB Else Jerdal er overrasket over at så mange ansatte har opplevd trusler.
– At ansatte skal oppleve slike forhold er kritikkverdig og helt uakseptabelt. Vi må følge opp og påse at retten til et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø er ivaretatt. Det er nå viktig at universitetet blir gjort kjent med truslene og følger dette opp videre, sier Else Jerdal.
Mangler rutiner
Etter hendelsene 22. juli vil universitetet ta trusler mer alvorlig, ifølge personaldirektør Line Rye. Universitetet har som arbeidsgiver en plikt til å sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Men per i dag finnes det ingen retningslinjer for hvordan enhetene skal håndtere trusler mot enkeltforskere eller miljø.
– Dette er noe vi må vurdere å få på plass. Som arbeidsgiver og organisasjon må vi bidra til å sikre den frie debatten og sørge for å gi den enkelte som opplever trusler nødvendig støtte, sier Rye.
Else Jerdal mener universitetet er tjent med at man går gjennom de nåværende retningslinjene.
– Det kan være behov for å presisere retningslinjene. De som opplever trusler skal ha tryggheten i at organisasjonen står bak dem. Samtidig har alle krav på å få en oppfølging som den enkelte føler behov for, sier Jerdal.
– Bruk politiet
Arbeidsmiljølovens paragraf 4,3 setter krav til det psykososiale miljøet. ”Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Arbeidstaker skal […] beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.”
Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) er kjent med at enkeltforskere har mottatt trusler. De har også blitt koblet inn av et fakultet som ønsket hjelp i en konkret sak.
– Tilbakemeldingen vår er at hvis ansatte føler seg truet på en slik måte at de er redd for sin egen sikkerhet så må politiet kobles inn. Vi har ikke kompetanse eller ressurser til å gå inn med tryggingstiltak for den enkelte, sier Line Rye.
Den enkeltes vurdering
POA har ikke mottatt henvendelser fra forskere eller miljø om at det er behov for ekstra beskyttelse eller oppgraderte sikkerhetstiltak i enkelte bygg.
– Det er selvsagt et problem for et universitet at ansatte som deltar i samfunnsdebatten i jobbsammenheng, i ettertid får trusler. Men vi er avhengig av kompetansen til politiet for å følge opp slike saker. Vi har ikke selv en slik beredskap ved universitetet, sier Rye.
Inntil videre mener hun det må være opp til den enkelte å vurdere hvor alvorlig de anser trusselen for å være, og ta forholdsregler i henhold til det. Samtidig oppfordrer hun ansatte til å diskutere trusselsituasjoner med sin nærmeste leder og kolleger.
– Ansatte må ikke være redd for å koble inn politiet som på en profesjonell måte kan ta stilling til det reelle trusselbildet. Vi kan gi moralsk støtte, noe også nærmeste leder og fagmiljøet rundt må gjøre, oppfordrer Line Rye.
– Bør slippe offentligheten
Jerdal er enig med flere av forskerne som sto frem i går. De som føler det blir en for stor belastning å delta i det offentlige ordskiftet bør slippe.
– En bør få støtte fra leder og arbeidsmiljøet hvis man ønsker å være mindre profilert en periode. En del av samfunnsoppdraget er å delta i offentlige debatter. Men hvis dette er så belastende at det går utover helsen, bør man få slippe, sier Jerdal.
Hun understreker viktigheten av å ha støtte blant kolleger og i arbeidsmiljøet rundt. Samtidig mener hun det er viktig med et aktivt HMS-arbeid og en synlig vernetjeneste på alle nivå.
