Forskerne bak Mareano-prosjektet har kommet tilbake fra tokt, med nye data og video fra havbunnen. De traff unge, kjønnsmodne kongekrabber på drøyt 40 meter utenfor Berlevåg i Finnmark. Der klekker den den gamle rognen og gyter ny. Ellers i året går kongekrabben betraktelig dypere.
– Utenfor Tromsø
Voksne krabber er kjent for å gå over lange avstander, som er hovedårsaken til den etter hvert store utbredelsen. Kongekrabben er en introdusert art i norske farvann. Den ble på 60-tallet satt ut av russiske forskere i Murmansk-fjorden for å skape ny, økonomisk virksomhet.
Norske fiskere skal ha fått bifangst av kongekrabbe så langt syd som Vesterålen og Lofoten, i følge mediene.
Det dukker stadig opp meldinger om at kongekrabben er blitt fanget utenfor kjent utbredelsesområde, kan kongekrabbeforsker ved Havforskningsinstituttet, Jan H. Sundet, fortelle.
– Senest i går fikk jeg en telefon fra en fiskeoppkjøper i Tromsø om et par eksemplarer tatt i Ullsfjord, nord-øst for Tromsø by. De tror vi har vandret dit på egne bein. Men det er en del rapporter om kongekrabber langt syd, som vi tror er blitt fraktet fra Finnmarkskysten.
Enkeltindivider har kommet seg sydover for egen maskin, men kongekrabben som ble fanget på Sotra, ankom nok i en vanntank.
Området for utbredelse har utvidet seg sydover til og med Troms fylke, men det er snakk om få krabber, i følge forskeren.
Høyt uttak av kongekrabbe
Forvaltningsregimet skiller mellom vest og øst for Nordkapp. Vest for Nordkapp og sydover, er det fritt fiske for alle, hele året, med alle slags redskaper. Det er for å begrense videre utbredelse av den introduserte arten i norske farvann. Øst for Nordkapp, er det kvoteregulert fiske.
Bestandsutviklingen viste en kraftig vekst fram mot begynnelsen av 2000-tallet, for deretter å gå betydelig ned. De siste årene har bestanden vært stabil, med mindre svingninger mellom svake og sterke årsklasser. Kjempekrabben har møtt grensen for den tilgjengelige mattilgangen.
Sundet snakker om det kvoteregulerte området øst for Nordkapp. Førstehåndsverdien av kongekrabbe er omkring 100 millioner kroner, i følge forskeren. Spørsmålet er hvilken pris vi setter på kommersielt, lite interessante dyr som sjøstjerner og muslinger.
Norske fiskere tar i dag ut det de kan av bestanden. Uttaket balanserer på en knivsegg, mener Sundet, det skal ikke mye til før bestanden kan kollapse.
– Trykket på kongekrabbe er veldig høyt.
Ønsker ikke nedfisking
Næringen er avhengig av en stabil råstoffsituasjon over mange sesonger – som for ordinært fiske. Her kommer Havforskningsinstituttet inn i bildet, med sine årlige krabbetellinger i begynnelsen av september.
Forvaltningsstrategien er begrensning, men ikke nedfisking. Fritt fiske også øst for Nordkapp, ville utvilsomt ha redusert bestanden kraftig, men som næring ville det ikke det vært en bærekraftig strategi, mener Sundet.
– Dette er forvaltningen myndighetene har valgt.
TV-bildene av hærer av monsterkrabber som vandrer over død sjøbunn, danner et ikke helt rettferdig bilde av skalldyret, mener Sundet. På bløtbunn finnes mye av dyrelivet nede i sedimentene, som seerne ikke ser. Men kongekrabben tar grovt for seg av havets matfat, likevel. Særlig har det gått ut over bestanden av muslinger og sjøstjerner.
Toktdagboken, forskningsskipet G. O. Sars: <<Rett øst for Tanafjorden så vi 68 kongekrabber på hurtig frammarsj fredag kveld. De kan ta utrolig lange skritt der de målbevisst vandrer avgårde. Dette var ganske små og unge individer. Vi observerte krabber som både spiste skjell og sjøstjerner.>>
