Norge bruker 3,2 milliarder årlig på marin forskning. Av disse er 2 milliarder er finansiert av det offentlige. Samlet gjør dette Norge til en betydelig størrelse innen marin forskning.
Behov for marin kunnskap
I oktober vedtok
UiB sin nye strategi. Her tar universitetet mål av seg til å styrke den marine forskningen ved UiB. Og satsingen ser ut til være helt betimelig, ifølge Forskningsrådets leder Arvid Hallén.
Vet lite om konsekvensene av forsøpling
– Havet binder oss sammen. Heldigvis tar ikke styresmakter og politikere havet for gitt lenger, sa Arvid Hallén.
Han viser til at presset på kystområdene vil øke. Kampen om hegemoni i kystområdene vil bli hardere. I dag bor 44 prosent av verdens befolkning ved kysten eller i relativ nærhet til havet. Mange av disse vil få problemer dersom havet stiger. Og det er resursene fra havet som må utnyttes bedre når folkeveksten øker.
– Vi må vite at maten er ren og fri fra giftstoffer. Hvert år kastes millioner av tonn med søppel rett i havet. Små biter av plast er en stor trussel mot det marine livet. Vi vet ikke hva effekten av mikroplast i matvarekjeden vil være, sier Arvid Hallén.
Verdens syvende største økonomi
Havet gir også lovende muligheter. I en rapport anslår
WWF havets verdi til å beløpe seg på 24 trillioner dollar, skriver
The Guardian. Dette gjør havet til verdens syvende største økonomi. Og da er ikke olje og gass regnet med.
– Havet må være under vår beskyttelse og ansvarlige bruk. Vi må gripe potensialet for økonomisk vekst og skape nye arbeidsplasser i tilknytning til havet, sa Arvid Hallén.
WWF-rapporten lister opp åtte trinn til å gjenopprette tilstanden i havet. Blant disse er økt innsats for FN for å få i stand avtaler om havet, store utslippskutt, vern av områder og tyngre tiltak mot overfiske.
– Vi trenger helhetlige tilnærminger for å gripe muligheten og adressere utfordringene, sier Arvid Hallén.
Han fortsetter:
– Jeg er glad for å høre at norsk marin forskning gjør det bra på siteringsindekser. Dette er en klar indikasjon på at de blir regnet som dyktige.
Skuffet over regjeringens bevilgninger
Ifølge Arvid Hallén vil de komplekse utfordringene fra havet kreve internasjonalt samarbeid. Men forskning og innovasjon krever også resurser.
Bergensforskere venter på utredning om klynge
Det marine forskningsmiljøet i Bergen sysselsetter i dag rundt 1000 forskere.
I september ble Masterplan for marin forskning lagt frem i Tromsø. Masterplanen var godt nytt for Bergen. Her står det at «Bergen har flere store marine forskningsmiljøer. Under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett vil det i 2015 bli satt i gang en konseptvalgsutredning som skal se på en mulig samlokalisering av marine forskningsmiljøer i Bergen.»
Flere av de marine forskerne i Bergen har i flere år vært knyttet til hverandre gjennom Bergen marine forskningsklynge (BMF). Med en samlokalisering kan UiB bli en av Europas sterkeste integrerte klynger for marin utdanning, forskning og innovasjon.
