Massiv oppslutning om mindretallsforslaget
Ryssdalsutvalgets innstilling til ny universitets- og høgskolelov har vært ute på en bred høring ved UiB, og konklusjonen er klar: Det er mindretallets forslag som best ivaretar universitetenes egenart, verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet. Nå inviteres det til et nytt åpent møte ved UiB.
Både fakultetene, Studentrådet, Bergen Museum, Universitetsbiblioteket og de ansattes organisasjoner har uttalt seg. Det er en klar og samstemt oppfatning at universitetene er best tjent med å opprettholde sin tilknytning til staten som forvaltningsorgan med lovfestede fullmakter, og ikke som et selvstendig rettssubjekt, slik Ryssdalutvalgets flertall ønsker. Også på de andre avgjørende punktene støtter universitetsmiljøene mindretallet.
Videreutvikle sin faglige og institusjonelle uavhengighet
- Ut fra en samlet vurdering av autonomi, ikke bare i relasjon til staten, men også i forhold til markedskrefter og andre særinteresser, vil institusjonene etter vår oppfatning være best tjent med mindretallets forslag til tilknytningsform, sier Sigmund Grønmo, som er leder for redaksjonskomiteen.
- Som forvaltningsorganer med lovfestede fullmakter kan universitetene videreutvikle sin faglige og institusjonelle uavhengighet av staten, samtidig som en slik tilknytning gir det nødvendige grunnlaget for en samlet og overordnet nasjonal samordning av forskning og høyere utdanning. En løsrivelse fra staten kan gjøre universitetene mer avhengige av kortsiktige og skiftende interesser og svekke både langsiktigheten og bredden i den faglige virksomheten.
Den samlede høringsuttalelsen skal behandles i Universitetetsstyret 29. januar og deretter sendes til departementet. Men allerede denne uken blir utkastet til høringsuttalelse tilgjengelig på UiBs nettsider. Ledelsen inviterer så alle til et nytt åpent møte mandag 19. januar hvor uttalelsen vil bli diskutert. Møtet holdes kl.13.15 i auditorium 2 på Dragefjellet.
- Jeg oppfordrer alle som har anledning til å delta på møtet. Det er svært viktig å holde engasjementet levende helt til saken har vært behandlet i Stortinget. Jo større oppslutning på møtet, jo større tyngde vil uttalelsen til UiB ha. Dessuten er det fremdeles mulig å påvirke prosessen. Synspunkter som kommer frem på møtet vil bli tillagt vekt i styrets behandling, understreker Grønmo.
Beholde dagens styremodell
Grønmo har vært en av de mange ansatte som har rettet sterk kritikk mot flertallets forslag om at universitetene og høyskolene skal fristilles, ledes av et styre med eksternt flertall og at rektor skal ansettes som daglig leder. Han er derfor glad for at alle høringsinstansene ved UiB har pekt på hvor viktig det er å ha en sterk faglig ledelse og å bevare legitimiteten innad. Ved UiB er det en klar oppfatning at rektor skal være valgt og at hun skal være styrets leder. Det er også enighet om at man bør opprettholde dagens styremodell hvor ingen gruppe har flertall.
- Det er liten grunn til å tro at et styre med eksternt flertall er bedre rustet til å møte de store utfordringene som institusjonene står overfor. Tvert i mot mener vi det ville være svært uheldig å svekke representasjonen av egne folk i institusjonens øverste fagstrategiske organ, sier Grønmo.
Uoversiktelig og fragmentert
Foruten en gjennomgang av UiBs høringssvar til departementet, skal Johan Giertsen fra Det juridiske fakultet ha en kritisk gjennomgang av flertallets forslag om “selveiende” utdanningsinstitusjoner. Denne løsningen er en blanding av lovregler hentet fra både aksjelov, stiftelseslov og foretakslov, og Giertsen mener dette er et nytt kapittel i en stadig mer uoversiktlig og fragmentert foretaksorganisering av offentlig virksomhet.