Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Aldri før i matematikkfagets historie har det skjedd så mye nybrottsarbeid som akkurat nå. Med utviklingen av matematiske modelleringer har faget fått enda en fot å stå på.
Bachelorprogrammet i matematikk ved UiB er fleksibelt oppbygd og gir studenten rik anledning til å smake på ulike faglige problemstillinger. Samtidig er det lett å endre retning underveis, uten å minste tid. Matematikk er læren om tall, former, sammenhenger og endringer. Fagfeltet spenner vidt, fra det veldig teoretiske over til informatikk og modelleringer i industri, til numeriske analyser. Spennvidden innen statistikk er like stor, fra det teoretiske til svært konkrete bruksområder innen dataanalyse, finans og forsikring. Med utviklingen av kraftige regne- og datamaskiner har vi nå en utvikling hvor matematikk griper tungt inn i en rekke fagområder, så som medisin, biologi og fysikk. Faget har fått en ny fot så stå på, mener Øien. Utdannede matematikere har yrkesmuligheter innen en rekke fag. Olje, medisin, klimaforskning, oseanografi, fysikk, industri og økonomi er noen av dem. Man trenger ikke sekser i matematikk fra videregående skole for å studere faget på universitetet, mener Erlend Grong, som er bachelorstudent i matematikk ved UiB på fjerde semesteret.
– På videregående skole tenker man gjerne: ”Hvorfor studere matte – alt er jo gjort fra før?” Men dette er langt fra tilfellet. Den gylne æra i faget, er nå. Aldri tidligere i matematikkfagets historie har det skjedd så mye nybrottsarbeid som akkurat nå. Jeg tenker på store gjennombrudd innen avansert algebra, samt utviklingen av numerisk analyse, som muliggjør et helt annet faglig nivå enn før. For ikke å glemme utviklingen innen regnevitenskapen, med sterke regne- og datamaskiner, forteller Lars Arne Jordanger, førstekonsulent ved Matematisk institutt og selv utdannet matematiker.
Jordanger er slett ikke med på at regnemaskinene har overflødiggjort matematikerne.
– I virkeligheten er det omvendt: På grunn av at man har tilgang på numerisk analyse og modelleringer, kan man få maskiner til å gjøre den kjedelige biten av arbeidet, mens studenten får rik anledning til å fordype seg i alt det kjekke som faget har å tilby, ikke minst de teoretiske fundamentene.
Viktig verktøy
– Matematikk er et viktig verktøy innen andre realfag, derfor kan det være gunstig å starte sine realfagsstudier med et bachelorprogram i nettopp matematikk. Det er forholdsvis enkelt å gå fra matematikk til å bli spesialisert i et annet realfag, men ikke omvendt, forklarer Jordanger, som peker på den store spennevidden når han blir bedt om å forklare hva som er så spennende med matematikk.
– Uansett hvor gammel man blir, så kan man alltid lære noe nytt innen matematikken. Man kan velge å gå i dybden, eller man kan knytte matematikken opp mot andre fag. Alle dører er åpne.
Professor og programstyreleder Alf Hartvig Øien poengterer fagets analytiske karakter.
– Det fascinerende med faget er at vi driver med analyser, vi prøver å se problemstillinger fra ulike vinkler – for så å føre dette over til konkrete anvendelsesområder. Vi prøver å gå helt til bunns og fjerne alle usikkerhetsmomenter.
Ny fot å stå på
– Fra før har vi ren, teoretisk matematikk, i tillegg til den anvendte matematikken, som jobber mot ulike bruksområder. Avanserte computere tillater nå at vi i tillegg kan drive numeriske modelleringer nærmest på like fot med de tradisjonelle, naturvitenskaplige eksperimentene. Man simulerer eksperimenter der hvor eksperimenter ikke er mulig eller ønskelig. Skal man forske på framtidens klimautvikling, kan man ikke eksperimentere, og skal man vurdere nye medisiner har man gjerne etiske betenkeligheter med å eksperimentere. Innen medisin går utviklingen mer og mer bort fra bruk av forsøksdyr og over mot simulering, basert på numeriske analyser.
Dessuten er det dyrt å drive fysiske eksperimenter, noe som også favoriserer matematiske modelleringer, påpeker Jordanger.
– Oljeutvinningen i Nordsjøen blir mer og mer effektiv, og dette skyldes numeriske modeller. Det handler både om hvor man skal sette ned borrerøret og hvordan man skal utvinne mer olje fra hvert enkelt reservoar – man simulerer først og borrer etterpå.
Deponering av avfallsstoffer kan ikke igangsettes før man har forsket på eventuelle skadevirkninger. Da er det viktig å kjenne modellene godt, ellers kan man gjøre alvorlige feil, understreker Jordanger.
– Det er viktig å kunne vurdere og uttale seg om kvaliteten på modellene, inkludert feilmarginene. For modellene er ikke verden, bare en tilnæring til den.
God klang i næringslivet
– Matematikere, kanskje særlig de innen anvendt matematikk, har ikke problemer med å få seg jobb, det være seg i forskningsinstitusjoner eller i oljebransjen. De har en veldig god klang ute i næringslivet. Innen marine fag brukes matematikk til modelleringer av fiskebestander. Mange fremtredende økonomer har en base av matematikk og statistikk i bunn. En kollega omtalte en gang anvendt matematikk som faget ”über alles”. Og det er noe i det: Matematikk kan anvendes på utrolig mange felt, det er nesten ikke grenser, sier Øien.
Jordanger nikker. – De som studerer ren matematikk får kanskje ikke arbeid med akkurat det de er spesialister på, men etter endt mastergrad får man gjerne jobbtilbud ut fra sin generelle bakgrunn, for man er trent i å se sammenhenger. Rene matematikere får gjerne jobb innen forvaltning, industri eller forskning. Dessuten er det stor mangel på matematikere og statistikere innen finans, bank og forsikring. Matematikere trengs alltid i skolen, mens de som virkelig blir frelst på faget, gjerne fortsetter med en forskerkarriere.
Trenger ikke sekser
– Den store fordelen med matte, er at man setter to streker under svaret. Alle andre realfag er nødt til å bruke matematikk for å kunne si noe om hvordan ting vil utvikle seg i framtiden. Er du biolog og skal si noe om utviklingen til en dyrebestand, vil du trenge matematikk.
Overgangen fra videregående skole var ikke avskrekkende, ifølge Grong.
– Vi jobber mye grundigere her, lærer ting ordentlig. Men mye fra videregående tas opp igjen, så man trenger absolutt ikke sekser i matematikk fra videregående for å begynne på matematikkstudier ved UiB, fastslår Grong, som er tilfreds med miljøet på faget.
– Det er et godt sosialt miljø. Realistforeningen har ulike arrangementer på Det akademiske kvarter, og det er også mye annet spennende som skjer.