Matematikkrådet forteller at man de siste årene har sett en liten positiv bedring i resultatene, og de er glade for det, men:
— Denne testen har over mange år vist en dramatisk situasjonen vedrørende manglende matematiske forkunnskaper hos studentene, sier leder for rådet, professor og prodekan for utdanning på Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk - NTNU, Brynjulf Owren, til Khrono.
Klarer bare halvparten av oppgavene
Testen viser at studentene i snitt bare klarer å løse omtrent halvparten av oppgavene. Det har fra forrige test, kullet 2013/14 vært en forbedring. I forrige test klarte studentene 50,8 prosent av oppgavene, nå klarte de 52,8 en forbedring på to prosentpoeng, som Owren påpeker er signifikant.
På den andre siden forteller Owren at oppgavenes vanskelighetsgrad ikke ligger høyere enn det de nybakte studentene burde forventes å beherske fra sin matematikkopplæring i grunn- og videregående skole.
— At de bare klarer halvparten i snitt er rett og slett ikke bra, sier han.
Resultatene rådet presenterer i dag er fra testen som ble gjennomført for studenter som startet opp studieåret 2015/16.
Til sammen deltok 5491 studenter i gjennomføringen i 2015/2016. Det er frivillig om institusjonene er med på testen.
Sivilingeniører best - lærere dårligst
Begynnerstudenter som tok Norsk matematikkråds forkunnskapstest i studieåret 2015/2016 løste i gjennomsnitt 52,8 prosent av oppgavene korrekt.
Det er sivilingeniører og siviløkonomer som gjør det best i testen. De oppnår noe bedre enn snittet, mens de som gjør det aller dårligst er lærerstudentene.
Lærerstudentene klarte i snitt bare ca 25 prosent av testen. Rådet bemerker dog at utvalget blant lærerstudentene er meget lavt, og at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner.
Matematikkrådets forkunnskapstest tas av begynnerstudenter på studier som inneholder minst 60 studiepoeng i matematikk, det vil si ulike realfagsstudier på universitet og høgskole i tillegg til økonomi- og lærerstudier.
— Analyse av resultatene for forkunnskapstesten, og de seks ankeroppgavene, viser at forkunnskapene til begynnerstudentene nå ligger på samme nivå som i 2001, og det er bra, sier Owren, men han legger til:
— Resultatene må på ingen måte tolkes dithen at vi mener at studentene har hevet seg til et høyt matematisk nivå. Snarere tvert imot.
Gutter bedre enn jenter
Et annet funn i testen er at guttene i gjennomsnitt gjør det bedre enn jentene.
I rapporten og analysen der testen presenteres skriver Guri A. Nortvedt og Tone Bulien blant annet: «Som ved tidligere gjennomføringer, får de mannlige studentene i gjennomsnitt flere poeng på forkunnskapstesten enn de kvinnelige studentene. Forskjellen tilsvarer nesten to deloppgaver og er signifikant. Fra tidligere gjennomføringer av forkunnskapstesten vet vi at kjønnsforskjellene dels er et resultat av at de kvinnelige studentene som deltar på forkunnskapstesten, har en annen matematikkbakgrunn enn mannlige.»
Owren trekker også fram andre forklaringer:
— Det kan jo også tenkes at de jentene som er flinkest i matematikk søker seg til andre fag enn de vi får testet her, eksempelvis medisin, sier han.
Siden 1982
Testen måler begreper og ferdigheter i matematikk som kan være nyttige for videre studier, men som i hovedsak ligger innenfor grunnskolens lærestoff, beskriver matematikkrådet.
Owren forteller at Matematikkrådet utviklet og gjennomførte sin første forkunnskapstest i 1982. Denne testen er siden endret en rekke ganger og i 2001 ble dagens versjon av testen utviklet.
— Denne har siden den gang blitt brukt til måling av begynnerstudentenes forkunnskaper i matematikk. En gruppe på seks ankeroppgaver har vært en del av testen siden 1984. Analyse av resultatene for forkunnskapstesten og de seks ankeroppgavene viser at forkunnskapene til begynnerstudentene nå ligger på samme nivå som i 2001. Dette er samtidig lavere nivå på forkunnskaper enn man så på åttitallet da en mer selektert gruppe deltok på testen, forteller han.
Mange sier de liker matematikk
Matematikkrådet trekker fram at et annet positivt funn er at begynnerstudentene viser positive holdninger til matematikk. De aller fleste er motivert for matematikk og ser matematikk som relevant for egne studier og yrkesutøvelse.
Når de skal ta stilling til påstanden «jeg arbeider med matematikk fordi jeg liker det’» er begynnerstudentene på sivilingeniørstudiet, lærerstudent på grunnskolelærer 5 – 10 utdanningen samt studenter som tar kalkuluskurs mer enn 90 prosent enige, eller svært enige i påstanden.
