I år er det 90 år siden Norge anerkjente Latvia som egen stat etter å ha vært innlemmet i tsarens Russland i 200 år. I år er det også 20 år siden Norge anerkjente Latvia på nytt, etter mer enn 50 års okkupasjon fra Sovjetunionen.
Norsk veiviser
For en ny nasjon er det viktig å ha kulturelle forbilder som samler folket. Knut Hamsun ble en særdeles populær forfatter og inspirator gjennom landets frihetskamper.
– Med Sult ble Hamsun en av mest betydningsfulle utenlandske forfatterne i Latvia. Og ikke minst Victoria var en bok alle latviere ved århundreskiftet kunne kjenne seg igjen i. Latvierne ble behandlet som slaver av den tyske adelen og de tyske styresmaktene frem til livegenskapet ble opphevet i 1861, forteller advokat og forfatter Hege Boman Grundekjøn som er en av initiativtakerne for Norge-Latviautstillingen.
I 1893 skrev Hamsun en kronikk om hva som kjennetegner god litteratur. Denne ble oversatt til latvisk allerede året etter. Sult, Markens Grøde og Viktoria virket også samlende og ga inspirasjon til å bygge den nye nasjonen, ifølge Boman Grundekjøn.
– De intellektuelle i Lativa klarte å bane vei en ny nasjon mye takket være å samle seg rundt en kultur. Knut Hamsun var en av de store veiviserne, sier Grundekjøn.
Sensurert
I 1918 var folketallet 2, 6 millioner. I 1920 sank det til 1,6 millioner som følge av første verdenskrig. Mens folketallet sank, landet skulle gjenreises, steg Hamsuns popularitet. “Alle” identifiserte seg med Isak Sellanrå, og August ble en kultfigur.
Hamsun blir etter hvert hele folkets forfatter og i mellomkrigsårene nådde opplaget av Hamsunromaner i latvisk oversettelse nærmere 800.000. Flere av oversetterne hadde lært seg norsk i Norge for å kunne oversette romanene direkte fra originalspråket.
– Alle latviere med respekt for seg selv hadde Hamsun i bokhyllen. Hamsun var en bestselger helt til Russerne sensurerte ham da jernteppet kneblet latvierne, forteller Grundekjøn.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Monografi om det selvstendige Latvias 10-årsjubileum (t.v) og rapport om Latvia fra Folkefurbundets generalforsamling i 1920. (Fotos fra utstillingen “Norske og Latviske relasjoner 1918 til 1991)
Kald skulder
Til tross for at Latvia ønsket å knytte seg til Norge og Norden etter sin selvstendighet i 1918, ble ikke landet anerkjent av Norge før i 1921. Anerkjennelsen ble presset frem av Europa, ifølge Boman Grundekjøn.
– Norge ville holde på sin nøytralitet fra 1905 og ville nødig komme i konflikt med Russland. Norge ville ha minst mulig med østersjøproblematikken å gjøre, sier Boman Grundekjøn.
“Norsk koloni”
Det er takket være generalkonsul Arthur Wannag at kontakten mellom de to landene ble så god etter anerkjennelsen i 1921, ifølge Boman Grundekjøn.
Wannag kom som tomhendt flyktning fra Latvia til Norge i 1905. Kjemiingeniøren startet sin karriere i Norge som laborant ved kobbergruvene i Folldal, men ble forretningsmann fra 1917.
– Wannag hjalp Norge med salg av kjøtt og fisk til Baltikum og Polen. Han bidro i stor grad til norsk- latviske kulturutvekslinger, og fremmet norsk kultur i Latvia, sier Boman Grundekjøn.
I dag er det ikke uvanlig å møte på Narvesen, Dressmann, Statoil og Rimi når man vandrer rundt i Rigas gater. Flere kjøpesentre og hoteller er også norskeide. Men det er også mange kulturutvekslinger mellom de to landene.
Demonstrasjon i 1990 i forbindelse med den norske nobelkomittéens beslutning om å tildele fredsprisen til Mikhail Gorbatsjov. (Fotos fra utstillingen “Norske og Latviske relasjoner 1918 til 1991)
