I dag mottar postdoktor Jørn Jacobsen ved Det juridiske fakultet Nils Klim-prisen. Han er den første UiB-forskeren som får prisen.
– Det er først og fremst overraskende, men også gledelig og smått forvirrende at jeg fikk prisen, sier Jacobsen.
Jacobsen får prisen på grunn av sitt arbeide med strafferett. I 2008 tok han doktorgraden ved Det juridiske fakultet. ”Hans dr. avhandling ”Fragment til forståing av den rettstatlege strafferetten” er eit vitskapleg arbeid av høg kvalitet som i tillegg oppviser stort sjølvstende”, heter det i begrunnelsen fra Nils Klims fagkomité. I avhandlingen viser han hvordan dagens strafferett går i retning av mer kontroll over borgerne.
I tillegg til doktorgradsavhandlingen har han publisert to bøker som fagkomiteen anser å være av høy vitenskapelig verdi.
– Prisen er en bekreftelse på at perspektivet jeg har anlagt verdsettes. Den gir motivasjon til å forstsette. Slike priser er også en hjelpende hånd når man skal markere seg internasjonalt. I tillegg er den med på å profilere strafferettsmiljøet på Det juridiske fakultet og Universitetet i Bergen, sier Jacobsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Jørn Jacobsens forskningsgruppe forsøker å utvikle et mer teoretisk og mer prinsipielt perspektiv på strafferetten enn det som har vært vanlig i Norge. (Foto: Kim E. Andreassen)
Bygger prinsipper
Ifølge Jacobsen er strafferetten en juridisk disiplin som tilsynelatende lever godt i domstolene. Likevel mangler det mer grunnleggende perspektiver på faget i strafferettsvitenskapen.
– Strafferett er et etablert fagområde som har vokst frem gjennom et praktisk perspektiv, men har ingen fullgod teoretisk forankring. Det er noe av det vår forskningsgruppe vil bidra med fremover, sier Jacobsen.
Strafferetten er i det moderne samfunn det eneste sosiale instrumentet som har som målsetning å påføre andre mennesker lidelse. Offentlig bruk av straff og tvang krever særlig gode begrunnelser og en god kunnskapsmessig forankring.
– Vi tror at jo bedre gjennomtenkt og mer holdbar kunnskap strafferetten bygger på, dess riktigere blir utøvelsen, sier Jacobsen.
Siden 2009 har han ledet forskningsprosjektet ”Criminal Law Theory – A New Norwegian Approach”. Gruppen forsker på strafferettens grunnstrukturer og forsøker å komme med nye teoretiske tilnærminger til fagområdet.
Tverrfaglig forskning
For å utvikle en mer grunnleggende forståelse av strafferettens grunnprinsipper og begreper og for å bygge er mer solid plattform tyr Jacobsen til filosofi, sosiologi og psykologi.
– Strafferetten er i stor grad et antropologisk fenomen. Den virker i samfunnet, og er intimt forbundet med forestillinger om mennesket og samfunnet. Ved å få frem disse dimensjonene, får man et bredere blikk på strafferetten, sier Jacobsen.
Faglig sett er Jacobsen motivert av sin veileder i Uppsala, Nils Jareborg, som har hatt en utpreget filosofisk forankring av straffretten.
Men Jacobsen viser spesielt til filosofen Immanuel Kants tenkning som en stadig inspirasjonskilde. Ifølge Kants morallære er vi individer med både frihet og plikter, og personlig ansvarlige for våre egne handlinger.
– Kants insistering på kritisk fornuftsbruk og krav om egen tenkning, er den største inspirasjonskilden som jeg stadig vender tilbake til, sier Jacobsen.