Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Utstillingen Uglesett handler om uglers biologi, mens også om ugler i legender og folketro – og som symbol for Universitetet i Bergen.
Bergen Museum, etablert i 1825, tok tidlig i bruk uglen som symbol for sin virksomhet. I 1948 ble museet en del av Universitet i Bergen, etablert to år i forveien – og UiB videreførte tradisjonen med uglen som symbol. I dag er UiB og uglen uløselig sammenknyttet. I den mest brukte logoen fra Bergen Museum sitter uglen på en stein merket Urdi med runeskrift. I norrøn mytologi var Urda navnet på brønnen som verdenstreet Yggdrasil hadde ei rot nedi. Ved brønnen satt de tre nornene Urd, Verdande og Skuld. Nornene symboliserte klokskap, spant verdensveven og bestemte menneskenes skjebne. Urdabrønnen symboliserte sannsynlig kunnskapens brønn. Uglesett viser alle de norske ugleartene, og i tillegg noen utenlandske. Uglen er en særlig myteomspunnet fugl, i årtusener knyttet til visdom – men også til mystikk, dystre spådommer og død. Uglenes rolle som gudenes budbringere og heksenes følgesvenner strekker seg fra antikkens Hellas helt til vår egen tids Harry Potter.
I sin åpningstale kom UiBs prorektor Anne Gro Vea Salvanes nærmere inn på forholdet mellom UIB og uglen.
– Motivasjonen for å benytte uglen som symbol for Bergen Museum og Universitet i Bergen finner vi sannsynlig hos de gamle grekerne som så på uglen med stor beundring og dyrket den som et symbol for visdom. Uglen var assosiert med Pallas Athene, som var visdommens gudinne, påpekte hun.
I bergensk museums- og universitetssammenheng har uglen dukket opp blant annet som logo på brev og konvolutter, merke på bøker og skriftserier, og stempel når eksamensvitnemål skulle skrives ut og doktordiplom skulle lages.
Fra Urda til sju fjell
Urda var også navnet på den første skriftserien fra Bergen Museum, fra 1834. Logoen ble brukt av Bergens Museum helt frem til 1948, da museet gikk over i Universitetet i Bergen. I de første årene benyttet UiB et midlertidig segl uten uglefigur.
– Men etter hvert trengtes det blant annet stempel til lakkforseglinger og merke, og gullsmedmester Trygve Eriksen fikk i oppdrag å lage ny logo. Denne hadde han ferdig i 1950. Eriksen hadde fått instruks om å ta utgangspunkt i museet sin logo. Han stiliserte uglen og plasserte den på de sju fjellene i Bergen, i stedet for på den norrøne brønnen. Dessuten kom det latinsk tekst: ”Universitas Bergensis,” fortalte Vea Salvanes, før hun avsluttet sin tale med lykkeønskninger for utstillingen.
– Jeg håper at mange besøkende vil finne veien hit – og det tror jeg også, for dette ser veldig spennende og artig ut.
Visdom og mystikk
Utstillingen er produsert ved Agder naturmuseum, med førstekonservator i zoologi Roar Solheim som faglig ansvarlig, og kommer i utvidet form til Bergen etter å ha gjestet ulike norske museer.
Utstillingen blir stående på Bergen Museum ut året.
Uglesett, egentlig: Å se på med det stirrende, forheksede blikket til en ugle. I uttrykket ”være eller bli uglesett”: Å bli sett skjevt til, bli mislikt. (Bokmålsordboka)