Kor mange kvadratmeter bør eit professorkontor vere?
Team Atakan: «A woman must have money and a room of her own if she is to write fiction», skrev Virginia Woolf i 1929. Det samme kan nok sies for forskeren. Skal vi ha forskning av ypperste kvalitet, er penger og rom helt nødvendige. Våre forskere må slippe å bekymre seg for om de får lønn om en måned eller et halvt år, og forskerne våre må ha en trygg og rolig plass å jobbe. Tid til å forske er en tredje nødvendighet. Midlertidige stillinger og skjermet tid til å forske er viktige temaer som vi tar på alvor, men her gjelder spørsmålet rom, altså kontorene våre.
Hva slags kontor trenger egentlig en professor? Vi trenger ro til å tenke og arbeide, f.eks. ved å ha en kontordør som kan lukkes. Vi trenger også gode rom til å møtes for å diskutere med våre kollegaer og studenter. Mange fag trenger nærhet til laboratorium eller utstyr. Ideelt trenger vi også gode pauserom og vrimlerom for de mer uformelle møtene, men dette er dessverre vanskelig å få til i mange av de eldre bygningene våre. Fortetting er et økende problem på Universitetet. Jo flere eksterne prosjekter og stipendiater vi får, jo større utfordringer får vi med å finne plass til alle. Det er heller ikke bare professorene vi skal tenke på. Det er mange steder på UiB hvor stipendiater må dele kontor. Også ved delte kontor er det viktig at alle sikres nødvendig arbeidsro.
Antall kvadratmeter er vanskelig å angi. Det vil til en viss grad også avhenge av tilgjengelige fellesarealer (møterom, oppholdsrom osv.). Kontoret må ha plass til en tilstrekkelig stor kontorpult, bokhyller og ekstrastol for gjester. Det må være tilstrekkelig dagslys og ventilasjon. Kontorpulten må være egnet også for bruk av datautstyr. I de fleste nybygg eller rehabiliterte bygg vil vel en kontorstørrelse for en person være rundt 10 m2.
Team Olsen: Alle studentar og tilsette skal ha trygge og gode arbeidstilhøve ved UiB. Ein følgje av dette er at storleik og utforming av kontor skal vere slike at alle tilsette skal kunne utføre jobben sin på ein skikkeleg og sikker måte, uavhengig av kva stilling ein er tilsett i. Kor mange kvadratmeter ein treng for å få dette til, er vanskeleg å sette faste reglar for. For det første er bygningsmassen ved UiB så variert at normering i form av like standardar for alle bygg har lite for seg. For det andre meiner vi at dette ville uttrykkje ei detaljstyring frå institusjonen si leiing som ikkje er i tråd med måla våre om ein tenleg organisasjon. Etter vårt syn er arealdisponering noko som i dei fleste tilfella vil vere best handsama lokalt på institutt- eller fakultetsnivå.
Hvilke tiltak vil dere gjøre for å sikre og styrke den akademiske friheten til midlertidig, akademiske ansatte?
Team Atakan: Vi har flere akademiske stillingsvarianter med midlertidig ansettelse fra stipendiater til professor II-stillinger. Kortere ansettelsestid og små stillingsbrøker tilsier at de fleste vil tjene på å være en del av større forskningsgrupper. Forskningen vil nok også oftest tjene på det. Deltagelse i forskningsgrupper der det er relevant, setter også begrensninger i den akademiske friheten. Organisering av forskningen varierer avhengig av fagenes egenart, som påvirker dette på ulike måter. Når det er sagt er det viktig å minne om at midlertidig ansatte skal ha de samme rettighetene og pliktene som fast ansatte - med hensyn til tid avsatt til forskning og undervisning. Dette skjer ikke alltid, og flere midlertidig ansatte rapporterer at de føler seg utnyttet. Det er derfor viktig at institutt og fakultet tar fatt i dette. Ellers kan leserne med fordel lese vårt svar i forrige uke om midlertidige stillinger.
Team Olsen: Akademisk frihet er et viktig kjennetegn ved et universitet, og en viktig verdi for oss som ledere for universitetet å ivareta og legge til rette for. For midlertidig akademisk ansatte kan likevel den akademiske friheten føles mindre reell enn for fast ansatte. Midlertidig akademisk ansatte er vanligvis knyttet til prosjekter avgrenset i tid. Tidsavgrensningen kan for noen bety et opplevd eller faktisk press for å oppnå resultat innen den avsatte tiden. Fire tiltak er særlig viktig for Team Olsen: 1) sikre PhD-studenter god veiledning og oppfølging slik at tidsbegrensning ikke går ut over forskningskvalitet, -originalitet og -frihet. 2) sikre at midlertidige, prosjektfinansierte ansatte knyttet til forskergrupper gis frihet innenfor de rammer for prosjektet tillater, 3) arbeide for at flere midlertidig ansatte blir fast ansatt der utsiktene til vedvarende ekstern finansiering tillater det, 4) sørge for at det også i fremtiden vil være PhD-stipend og postdoktor-stillinger finansiert direkte av UiB som er «frie». Samtidig vil vi legge til rette for og stimulere til kreative og nyskapende forskning forbundet med høy risiko gjennom aktivt å benytte Forskningsrådets støtte til fremragende unge forskere og tilsvarende virkemidler.
Vil dere jobbe for å gjeninnføre en 4-års bachelor? Hvis ja, hvilke tiltak tenker dere å gjennomføre? Hvis nei, hvilke andre tiltak tenker dere å gjennomføre for å styrke breddeaspektet ved den treårige bachelor-graden?
Team Atakan: I utgangspunktet er den treårige bachelorgraden kommet for å bli, og for dem som går videre med en mastergrad synes dagens tidsramme å være adekvat. Når det gjelder dem som ønsker å avslutte studiene etter en “akademisk” bachelorgrad, er utfordringene større. Der er det flere mulige løsninger. Større fleksibilitet med hensyn til emnevalg i de enkelte bachelorprogram vil kunne gjøre gradene mer anvendelige når kandidatene skal søke jobb. Muligheten for doble bachelorgrader (3+1 år), vil kunne gi kombinasjoner som kan gi en faglig bredde som egner seg i arbeidslivet. Undersøkelsen om kompetansebehovet i samfunnet (Kompetanse 2020) viser nettopp dette – at arbeidslivsaktørene etterlyser ulike fagkombinasjoner og en breddeforståelse.
Team Olsen: Team Olsen mener det er viktig å opprettholde en satsning på en toårig forskningsbasert master. Det innebærer at vi ønsker å holde fast på den 3-årige bachelorutdanning, i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger fra Bolognatraktaten. Det kan i det 3-årige bachelorstudiet åpnes for inntil 60 studiepoeng valgfrie emner, slik noen fakultet allerede gjør. Team Olsen mener det er viktig å opprettholde og stimulere denne type valgfrihet. Den kan bidra både bredde i bachelorutdanningen og også bedre studentenes muligheter til å bytte utdanningsløp dersom de skulle ønske det etter det første studieåret. En forutsetning for at studentene kan nyttiggjøre seg valgmulighetene i bachelorutdanningene er god studieveiledning både i forkant og underveis i studievalget.
Hvordan vurderer rektorkandidaten kunnskapsgrunnlaget for oljeboring i nord? Bør universitetet ha en mening?
Team Atakan: Spørsmålet er komplekst. Forsvarlig forvaltning og bærekraftig utvikling av naturressurser i nordområder krever et bredt kunnskapsgrunnlag basert på forskning. UiB har flere fremragende forskningsmiljø med stor og relevant fagkunnskap innen bl.a. havforskning, biologi, geofag, petroleumsfag, klimaforskning og økonomi. Det er derfor naturlig at disse fagmiljøene bidrar til kunnskapsgrunnlaget for komplekse og noen ganger kontroversielle spørsmål, slik det er i tilfellet med oljeboring i nord. Kuvvet Atakan arrangerte denne uken en internasjonal konferanse om «European Plate Observing System (EPOS)», hvor akademikere fra Europa, industriaktører og myndighetsrepresentanter fra de nordiske land bl.a. diskuterte utfordringene knyttet til datainnsamling og forskningsinfrastrukturbehovet i Arktis. Usikkerhetene i forskningsresultater gjør at de kan brukes til å trekke ulike konklusjoner. Sårbarheten i området gjør at selv om kunnskapen skulle tilsi at det er forsvarlig, så vil uforutsette hendelser kunne få alvorlige følger for naturen.
Det er veldig viktig at UiB bidrar med våre forskningsresultater for utvikling av kunnskapsgrunnlaget i nordområder. Forskningsrådet skal nå revidere sin nordområdestrategi og har nylig vært i dialog med ulike miljøer. Ved Forskningsrådets besøk i Bergen var det et stort engasjement fra våre forskningsmiljøer. Utforming og revidering av nordområdestrategien er en viktig prosess hvor bidrag fra UiB nå blir gitt. Et godt eksempel på dette er et såkalt «White Paper» om EPOS og Arktis, som nylig er skrevet av et norsk konsortium under ledelse av rektorkandidat Atakan, og som er levert Forskningsrådet. Samme dokument skal presenteres også i «Arctic Observing Summit» som skal finne sted i Vancouver, Canada i mai i år. Det er viktig med slike bidrag i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget. Avgjørelsen om olje- og gassutvinning i nord er det våre myndigheter som skal ta, men UiB skal være med i debatten som kunnskapsleverandør og har derfor en legitim rett til å påpeke hvis avgjørelsene tas på feil grunnlag.
Team Olsen: Vi tar til etterretning at det i den offentlige debatten om oljeboring i nord er både faglig og politisk uenighet om kunnskapsgrunnlaget om dette spørsmålet. Generelt mener vi at universitetet som institusjon skal være tilbakeholden med å ha meninger i denne typen politiske spørsmål fordi dette vil skade universitetets rolle som uavhengig kunnskapsleverandør.
Hva tenker rektorteamene om satsingsområder for UiB? Ønsker de å ytterligere styrke marin og utviklingsorientert forskning, og på hvilken måte vil de gjøre det? Ser de andre områder de vil satse særskilt på?
Team Atakan: Ingen er tjent med at vi ikke følger opp UiBs strategiplan. Den gjelder i enda 2 år. Vi ønsker fortsatt å satse på marin og utviklingsrelatert forskning, men ikke utelukkende. UiB er et breddeuniversitet som bidrar til samfunnets behov for kompetanse. Vårt samfunnsoppdrag inkluderer også fortsatt god forskning og undervisning i mange andre fag. Det styrker også på sikt våre satsingsområder. UiB har mange slike fremragende fagmiljøer som er utenfor disse to hovedsatsingsområdene. De siste tildelingene fra «European Research Council (ERC) – Advanced Grants» til noen av våre forskere, viser nettopp dette.
Universitetet har et begrenset handlingsrom når det gjelder satsinger i forskning. Årlig utgjør dette faktisk i underkant av 1 % av vårt budsjett. Å forvente store satsinger i form av nye midler vil derfor være urealistisk. Det vi kan gjøre er å stimulere våre miljøer til å søke eksterne forskningsmidler til ulike forskningsområder. Her er det viktig at vi setter i gang tiltak som støtter de som har klart å vise kvalitet i sin forskning gjennom eksterne fagfelle-evalueringer, bl.a. gjennom konkurransen i forskningsrådets bevilgninger, SFF- og ERC-tildelinger eller EUs rammeprogrammer. Vi ønsker å utvikle gode bærekraftige mekanismer for dette, slik som den nåværende ordningen med å gi støtte til miljøer som har bevist sin forskningskvalitet. Satsing innen administrative støttefunksjoner og tekniske tjenester i både søknadsforberedelser og gjennomføring av prosjekter er noen elementer vi ønsker å forsterke i tillegg til direkte støtteordninger til forskningsmiljøer. I fagområder hvor det er lite oppmerksomhet fra finansieringskilder, må vi arbeide aktivt for å etablere nye nasjonale mekanismer for dette.
UiB bidrar også sterkt i ulike forskningsallianser, forskningsklynger og forskningssamarbeid innen marinforskning, fornybar energi, klima, petroleum, bare for å nevne noe. Det er viktig at slike allianser forsterker våre miljøer i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Tett samarbeid med nærliggende forskningsinstitutter utgjør en viktig del av dette.
Team Olsen: Det er viktig for Team Olsen at UiB også i fremtiden skal være et breddeuniversitet. Dette forhindrer ikke at universitet som helhet, fakultet og institutt samtidig bør ha satsningsområder. Satsningene kan være langsiktige, eller mer tidsavgrensede. Vi ønsker å videreføre marin forskning som ett av satsningsområdene ved UiB. Bergen har et internasjonalt ledende marint forskningsmiljø som vi ønsker å satse videre på. Etablering av en kunnskapsklynge innen marin forskning og utdanning på Marineholden er en måte å synliggjøre og styrke en slik satsning på. Vi ønsker også å gjøre forskning på klimautfordringer til et satsningsområde ved UiB. Også på dette feltet har UiB forskere og forskning i verdensklassen. Alle fakultetene har prosjekter og kompetanse innen dette feltet. Enkelte miljøer har jobbet lenge med klimatematikk, andre er i startfasen. De alvorlige klimautfordringene verden står overfor gjør imidlertid tverrfaglig forskning helt påkrevd. Lokale og globale perspektiv må forenes. Her har UiB en unik mulighet til å bli ledende – både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil vi ta initiativ til og til rette legge for. Utviklingsrelatert forskning har i lang tid vært et satsningsområde for UiB. Universitetet har mye kompetanse på dette feltet som det er viktig å ivareta og videreutvikle også i fremtiden. Det er videre viktig for oss å følge opp nasjonale strategier innen forskning og utdanning, bl.a. regjeringens satsning på profesjonsutdanninger, realfag/teknologi og humanistiske fag, med særlig vekt på småfagene og deres spesielle utfordringer.
