Han får prisen for sin store innsats og betydning ved og utenfor Universitetet i Bergen (UiB). Spesielt rollen som formidler, med vekt på kritisk debatt, og hans betydning i forbindelse med kunstnerisk utsmykking, har stått sentralt i vurderingen.
Haaland var fast ansatt ved Filosofisk institutt fra 1961 til 1987, først som universitetslektor og senere som førsteamanuensis. Men Haaland har markert seg på mange andre samfunnsområder også, og har nådd langt utenfor akademiske kretser med sitt intense engasjement.
Hakket klokere enn de jevnt fornuftige
Han er kjent både som en samfunnsrefser og som en stor folketaler, som spesielt har satt sitt preg på den offentlige debatten på Vestlandet. Som det heter i en omtale fra tidligere kolleger på Filosofisk institutt:
«For bergensere flest ble han filosofen som var litt gal, men som også var et hakk klokere enn de jevnt fornuftige. Det som ble tydeligere med årene, var imidlertid Haalands ønske om å bygge opp noe positivt og ikke bare å være en refser av det han så som uforstand på ulike livsområder, fra utenrikspolitikk til skolepolitikk».
Haaland har også utgitt mange bøker som omfatter ulike emner både innenfor og utenfor akademia. Fra doktorgradsboken «Nazismen i Tyskland» (1955), til religionsfilosofiske problemer i«Kirkedød og Gudsfrykt» (1964), og videre til diskusjon rundt teorier om det gode liv blant annet i «Vekst og Verdi» (1970), har han nådd ut til et stort publikum.
Mesenen Haaland
Haaland er også utmerket seg som mesen, både for UiB, men også for byen vår. Som kunstinteressert har han jobbet lenge for å spre verdifull kunst i Bergen, og han har gitt en rekke kunstgaver, blant annet i form av malerier, bilder og skulpturer, til UiB. En oversikt over noen av Haalands mange gaver til universitetet kan du finne her.
Haaland gjorde også en betydelig innsats for å få lagt Stenersen-samlingen til Bergen, og må sammen med sin bror Wilhelm få mye av æren for at den omfattende kunstsamlingen til slutt fikk tilhold her i byen.
– Et enkelt prinsipp
Haaland er i det hele tatt kjent for sin byggende virksomhet, også rent konkret: Han har, med hammer og sag, egenhendig restituert klenodier i vestlandsk byggeskikk, helt fra skrivergården på Hesthammer i Utne, til Munthehuset i Sogn.
– Jeg har et enkelt prinsipp som innebærer å ta vare på det som er gammelt og har forfalt. Dessuten har jeg har tilbrakt store deler av min tilværelse ved Universitetet i Bergen og derfor er det naturlig å gi dem noe tilbake, sier Haaland.
Dr. Phil. emeritus Haaland mottar samme premie som årets tre andre prisvinnere: 100 000 kroner i tillegg til et diplom. Utdelingen finner sted under den tradisjonelle Meltzermiddagen, torsdag 8. mars.
