Hva mener du om eksternfinansiering?
Norske universiteter er helt avhengige av ekstern finansiering spesielt fra forskningsrådene, men i noen fagmiljøer spiller bidrag fra næringslivet og organisasjoner samt gaver fra enkeltpersoner en viktig rolle for forskningen. Et breddeuniversitet er et spleiselag, så vi må trekke inn penger der vi kan, men uten at det går på bekostning av kvaliteten og vår uavhengige rolle. Ideelt ønsker jeg større grunnbevilgninger og mer penger i potten til frie, forsker initierte prosjekter via forskningsrådene.
Flere institutt har mer enn halvparten av inntektene sine fra eksterne kilder. Hva synes du om dette? Kan det være en modell for andre?
Mitt eget institutt, sosialantropologisk, har en stor prosjektportefølje, bare overtruffet på SV av økonomene, som har faste oppdrag for staten. Personlig har jeg hatt eksternfinansierte prosjekter forløpende siden jeg doktorerte, og dette har gjort det mulig for meg å opprettholde min egen feltforsking i Kenya samt trekke med meg studenter og PhD-stipendiater. Eksterne midler gir også et større handlerom for fagmiljøet. Hos oss bruker vi midlene til å arrangere forskningsseminarer av høy internasjonal kvalitet, men også på pedagogiske tiltak rettet mot studentene. Selv tok jeg med mine utenlandske og norske masterstudenter på ”The Anthropology of Development” til Baroniet Rosendal i tre dager i høst, hvor vi brukte de rommelige strukturene og landskapet aktivt i undervisningen, samtidig som vi hygget oss og ble godt kjent. Men det krever tid og kunnskap om hvordan man skriver gode søknader for å utløse potensialet i de fagmiljøer som ikke helt har kommet på banen. Vi vil styrke administrasjonen i grunnmiljøene, blant annet for å hjelpe de forskere som selv er interesserte i å søke om eksterne midler. Men vi må også respektere at det er fag og enkeltforskere som ikke trenger store summer og forskergrupper for å drive sin nysgjerrighetsdrevne forskning. Her er det mer tidsklemma som trykker og tilgang til nok driftsmidler til å kunne dra på konferanser og utvikle faglige nettverk.
Dere har profilert dere som et HF-vennlig rektorlag. Men hva med juss og psykologi?
Vi vil være et rektorat for alle fakultet og institutt, men på fagmiljøenes egne premisser. Da vi lanserte vårt kandidatur så nevnte vi spesielt HF og Juss som de ledd i UiB-bredden som synes ekstra sårbare, om enn av ulike grunner. Som rektorat vil vi yte drahjelp der det trengs enten det gjelder psykologenes og medisinerens forhold til helseforetaket, øke forståelsen i Justis- og beredskapsdepartementet om de utfordringene vi har i utdanningen av nok jurister med så få faste, eller i forhold til NFR for å få mer forskningsmidler til utsatte HF-miljøer og forsvare småfagene. Dette er bare noen eksempler. Vi vil besøke alle fakultet for nettopp å forstå bedre hvor skoen trykker og sammen med miljøene finne adekvate løsninger.
Nygård skole må pusses opp når Griegakademiet tar over. Hva vil du gjøre for akademiet sitt behov for lokaler, tid til kunstnerisk utvikling og mange midlertidig ansatte i små stillingsbrøker?
Prosessen med å sikre gode lokaler for Griegakademiet er allerede i gang, og dette vil vi følge tett opp med de rette instanser. Da vi lanserte vårt kandidatur var et av hovedpunktene å utvikle UiB som en kulturelt kraftsenter i Bergen. GA er et viktig instrument i dette prosjektet. Jeg har selv vokst opp i storfamilien rundt Barrat-Due og musikkonservatoriet, og har stor forståelse for de spesielle utfordringene som utdanning av utøvende kunstnere innebærer. Vi må derfor være lydhøre til GA egne løsningsforslag både når det gjelder typer ansettelser og tid til kunstnerisk utfolding.
Marin forskning er et av de uttalte forskingsområdene til UiB. Hvordan skal vi klare å holde oss i verdenstoppen på dette forskningsfeltet?
Jeg tar gjerne hatten av i respekt for den dyktige måten de marine forskerne har greid å etablere feltet internasjonalt, og bidratt til næringsutvikling på kysten. Mitt første evalueringsoppdrag av fiskeriprosjektet ved Turkanasjøen i Nord-Kenya var under den kyndige ledelse av Gunnar Sætersdal, daværende direktør på Havforskningsinstituttet, og hadde Norad bare lyttet til de kloke råd fra vår gruppe av fiskeribiologer og antropologer så kunne den fiaskoen vært unngått. Vi vil selvfølgelig støtte deres eget ønske om å etablere en marin klynge på Marineholmen som en strategi for videreutvikling av forskingsfeltet. Marin forskning har demonstrert sin egen drivkraft, mens det andre hovedsatsningsområdet, globaliseringsstudier, har blitt vingeklippet og trenger nok derfor mer direkte innsats, og en vitamininnsprøyting, fra et nytt rektorat for å kunne reise seg igjen til fordums glans. Mellom disse to pilarene har klimaforskningen utviklet seg. Dette tverrfaglige miljøet er nå, på samme vis som det marine, godt rustet til selv å kapitalisere på de mange kanaler for finansiering som sprøytes inn i “noko om klima” både nasjonalt og internasjonalt.
Hvordan bør maktfordelingen være mellom rektor og prorektor?
I reglementet så står det at rektor er UiBs øverste leder, mens prorektor er stedfortredende med spesielt ansvar for forskningen. Innen dette rammeverket vil Kuvvet og jeg samarbeide tett og fordele oppgavene med hensyn til våre spesielle fortrinn for å få til det optimale resultat for UiB. Vi kompletterer hverandre godt med hensyn til både personlighet, erfaringsbredde og fagbakgrunn. Vi er også så heldige å ha Gottfried og Jill med på laget som viserektorer. Vi har en utmerket lagkjemi, så vår ledelsesfilosofi er å styre basert på samarbeid og respekt for hverandres spisskompetanse og kunnskap, slik at helheten blir mer enn summen av det vi fire kan klare på egenhånd.
Hvorfor ble du spurt om å være prorektorkandidat?
Vel, det er vel egentlig et spørsmål til Kuvvet. Men det han selv har forklart er at han vektla min erfaring fra ulike forskningsmiljøer og universiteter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Jeg har også bred ledererfaring fra styrer, forskningsprogram og institutt. Dessuten har jeg jobbet utenfor akademia med bistandsevalueringer og dokumentarfilming. Men det mest sentrale var nok at jeg har så lang erfaring med feltforsking i marginale strøk i Østafrika, kombinert med en publiseringsprofil som tar opp de store globale utfordringer, som for eksempel effekten av fattigdom og vold. Som seismolog har Kuvvet selv lang felterfaring fra fjerne strøk, så jeg tror den spesielle erfaringen vi deler av mestring under ekstreme forhold er noe som vi begge vet kan komme godt med også i ledelsen av en kunnskapsorganisasjon. Dessuten har vi begge lang fartstid ved UiB, faktisk helt tilbake til studentlivet på grunn-nivå, så vi kjenner internkulturen godt.
Kan du tenke deg å stille som rektorkandidat ved senere anledning?
Jeg tar et skritt om gangen. Grunnen til at jeg lot meg overtale til å stille som prorektor ved dette valget er at jeg tror vi akkurat nå står ved et veiskille hvor det gjelder å aktivt forsvare universitetenes autonomi og egenart for fremtidige generasjoner. Jeg er villig til å bruke fire år på å forsøke å snu trenden, men jeg har mange uferdige manuskripter og mange flinke studenter, så resten av min karriere ønsker jeg å bidra hovedsakelig som sosialantropolog.
Hva er det svakeste punktet til ditt lag?
Vi har mye vi ønsker å gjøre på mange felt på relativt kort tid, så det kan nok vise seg at vi er for ambisiøse. Men styrkingen av grunnmiljøene, forenkling av regelverk og prosedyrer, fremme mer samarbeid, deltagelse, og likestilling – det begynner vi med første dag på jobben!
Hva er den største styrken til motkandidatene deres?
Dekan Dag Rune Olsen og prodekan Anne Lise Fimreite har kunnet bruke ledersamlinger i regi av UiB til å bygge opp støtte for sitt kandidatur over det siste året. Team Olsen kjører en personfokusert valgkamp i amerikansk stil med et stort maskineri av støttespillere som mobiliseres til å skrive innlegg, utforme strategier og coache. Dette verken kan, eller vil, Team Atakan matche i en valgkamp på et norsk universitet. Vi ønsker derimot å vinne velgernes tillit på basis av de grunnverdiene vi har stått klippefast ved siden vår lansering, og de saker vi vil gjennomføre som beskrevet i vårt program.
Hvor viktig er det med kjønnsbalanse i akademia? Teller ikke fagkunnskapen mer?
Fagkunnskap bygges av et kollektiv av individer hvor hver enkelt drives av sin særegne nysgjerrighet, kreativitet og ideutvikling. Filosofer fra Immanuel Kant til Bruno Latour, som vi jo nettopp hyllet med Holbergprisen, deler den innsikten at subjektet er dypt implisert i kunnskapsutviklingen om verden. Et forskersubjekt vil dra på sin egen erfaringsverden i sitt virke, og subjekter med ulike erfaringer vil filtrere verden fra ulike perspektiver, og dermed bidra til ny kunnskap og nye spørsmål. Kvinner og menn har ulik fostring og erfaringer. Inntoget av kvinner i akademia har da også flyttet forskningsfronten på mange felt innen sosialantropologi, medisin og nanoteknologi – for å nevne eksempler fra en lang liste. Men vi trenger faktisk et mangfold av erfaringsverdener i kunnskapsutviklingen, ikke bare basert på kjønn, men også klasse, etnisitet, personlighet og all annen forskjellighet. Vi vet at en bedre kjønnsbalanse i seg selv fremmer trivsel og gode arbeidsmiljøer, samt er særs viktig for at studenter skal ha adekvate rollemodeller. Vi har en likestillingslov i dette landet og den må vi følge. Uansett, vi tror at likestilling i alle dens dimisjoner vil styrke kvaliteten på kunnskapsproduksjonen, som jo faktisk er kjernen i et universitets virke.
Hva vil du som prorektor gjøre annerledes enn den sittende prorektoren?
Under Grønmorektoratets ledelse har UiB hevet seg til å bli et anerkjent forskningsuniversitet, som vi alle kan være stolte av. En viktig grunn til suksessen er at rektoratet lot være å implementert den delen av Bologna-resepten som sier at Phd-utdanningen skal sees som en enkel videreføring av BA- og MA-løpene, under administrasjon av utdanningsavdelingen. Prorektor Berit Rokne har hele tiden insistert på at forskeropplæringen skal forankres i fagmiljøene og være et separat løp. Stipendiatene er ikke studenter, men skal behandles som unge, kreative forskere som bidrar til kunnskapsutviklingen. Dette er nå også blitt det rådende syn i European University Association (EUA). Som professor med mange stipendiater ble jeg alarmert over at Team Olsen går til valg på å implementere den utdaterte Bologna-modellen om PhD-utdanningen. Hvis jeg blir prorektor vil jeg forvalte videre Berit Roknes vidsyn når det gjelder forskeropplæringen, og styrke stipendiatenes fagidentitet.
Jeg har jo også min egen faglig bakgrunn og erfaringer som jeg vil tilføre mitt virke som en prorektor. En utfordring er at akademia stadig fragmenteres og spesialiseres i ulike fagmiljø hvor forståelsen for hverandres egenart og utfordringer synes å avta. Vi er nærmest blitt omformet til stammesamfunn som konkurrerer om knappe ressurser i samme miljø. For å sikre også den interne oppslutningen om breddeuniversitet for fremtiden, så må vi få til en bedre samhørighet. Jeg vil bruke mye tid på å binde bedre sammen bredden på UiB. For å styrke den tverrfaglige forståelsen, for eksempel, vil jeg flytte møtene i forskningsutvalget fra Museplass og la dem rotere mellom de ulike fakultetene, slik at den aktuelle prodekan kan gi alle en introduksjon om forskningsaktiviteten i fagmiljøene og hvilke spesielle utfordringer man står ovenfor.
Videre trenger vi flere akademiske møtesteder etter lesten av Forum for Vitenskap og Demokrati og Kvarteret. Fra min tid i Cambridge hadde jeg stor glede av å være del av et college som nettopp er en ansamling av forskere og studenter fra ulike disipliner som samhandler uformelt og sosialt, noe som ofte gir grobunn til nye innsikter og kreative ideer. På UiB må vi jo finne våre lokale løsninger, men vi skal merke oss at de beste universitetene i USA og Storbritannia ikke bare er breddeuniversiteter, men er også organisert på en måte som fremmer sosialt og faglig samvær på tvers av disiplinene.
For å reprodusere hele bredden over tid så må vi sikre oss at alle har mulighet for å forske. Som prorektor vil jeg bruke mye tid på kontakten med forskningsråd, både nasjonalt og europeisk, for å påvirke profilen til nye program og øke potten til frie forskningsmidler. Vi må også bruke egne midler til å gjennomrisle miljøer hvor eksterne midler har tørket ut, eller der vi ser at nye ideer spirer før finansieringskilder har kommet på banen. Siden jeg tror vi har en stor formidlingsjobb i forhold til både allmenheten og politikere for å forsvare universitetenes rolle og fronte vår uavhengighet, så vil jeg som prorektor være en aktiv samfunnsdebattant og aktør.
Hvordan har valgkampen vært?
Det har vært en unik erfaring, utrolig lærerikt, men også intenst og utmattende. Jeg synes det har vært mest interessant når vi har besøkt ulike fagmiljø, eller når vi har hatt skikkelige debatter om viktige spørsmål. Jeg må innrømme at jeg er litt forbauset over at så mange arrangementer har fokusert bare på de mannlige rektorkandidatene. Vi er to kvinnelige prorektorkandidater, som jo også er på valg, blir ofte relegert til rollen som tause veggpryder, og dette i samme året som vi ferierer 100-årsdagen for kvinners stemmerett.
Når ble du spurt om å være prorektorkandidat?
Den 26. november klokken ni ringte min kenyanske mobil og det var Kuvvet på tråden. Jeg ble litt himmelfallen, og trengte noen dager å tenke meg godt om før jeg sa en tentativt ja. Men helt sikker var jeg ikke før vi hadde laget et felles verdigrunnlag, og jeg hadde møtt alle på laget etter hjemkomsten før jul. Det er viktig at man trives godt som lag. Museplass kan jo tidvis være en uriaspost hvor det blåser hardt både fra interne og eksterne vindretninger.
