Ifølge Datatilsynet har selskapet Rekruttering AS trolig sitt på det tørre når det gjelder personopplysningsloven og studentlistene de har fått utlevert fra UiB og NTNU. Trolig har selskapet hjemmel i personopplysningslovens § 8f, som sier at et selskap kan behandle personopplysninger så lenge de «kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen».
– Det er jo et spørsmål om hvilken informasjonsplikt universitetet selv har, sier informasjonsdirektør Ove Skåra.
LES OGSÅ: UiB leverte ut 4600 studenter
– Jeg vil ikke tro det ligger noen aktiv informasjonsplikt om at studentene skal få beskjed om utlevering, men jeg vil oppfordre alle universitet og høyskoler om å fortelle hva de faktisk har utlevert om studentene, sier han.
Dette mener han kan foregå enten via nettsidene eller på andre måter. I tillegg mener han utdanningsinstitusjonene og alle offentlige etater bør ha tydelige personvernpolicyer på nettstedene sine.
– Det gjelder ikke bare hva nettstedet behandler, men hva slags opplysninger etaten faktisk behandler i sin virksomhet. Der er det naturlig å gjøre oppmerksom på offentlighetsloven og hvilke opplysninger som er offentlige i henhold til loven. Opplysningene kan utleveres til hvem som helst, og med en slik policy kan studentene få mulighet til å vurdere hvilken informasjon de skal gi til lærestedet.
Han understreker at opplysningene er gitt av studentene for å brukes til kommunikasjon mellom lærested og student, og at informasjonen ikke er tenkt utlevert til andre.
Vasker ikke listene
En av grunnene til at Skåra mener det er viktig at studentene opplyses om at opplysninger om dem er utlevert til tredjepart er retten til innsyn, redigering og sletting.
– En sentral rettighet i personvernlovgivningen er retten til å vite hva som er registrert om deg, og retten til redigering eller sletting av opplysningene. Om studentene ikke vet at det er utlevert opplysninger til tredjeparter er jo denne retten lite verdt, mener han.
Et annet spørsmål Skåra stiller er hvorvidt selskapet faktisk har anledning til å bruke informasjonen de får ut til markedsføring.
– Har de egentlig lov til å sende e-post eller ringe til folk i disse listene? Med andre ord: Er listene vasket mot markedsføringsreservasjoner i Brønnøysundregistrene, spør Skåra.
Da daglig leder Kjell F. Klynderud i Rekruttering AS får spørsmål om listene er vasket mot Brønnøysund blir han overrasket.
– Det har jeg ikke tenkt på. Men jeg ser ikke på dette som press, som veldig mye markedsføring jo er. Vi legger ikke noe press på de vi kontakter, hvis de sier nei legger vi saken død. Vi har aldri møtt noen som er negative til at vi ringer, og vi ringer bare mellom klokken 08 og 22, sier han.
Kan få sanksjoner
Ifølge jurist Miriam Karlsen i Forbrukerombudet er vasking av listene noe alle som driver med markedsføring bør tenke på.
– Jeg kan ikke uttale meg om denne saken spesifikt, men på generelt grunnlag kan jeg si at næringsdrivende som driver markedsføring mot forbrukere på telefon er pliktige til å vaske listene sine. Terskelen for hva som anses som markedsføring etter markedsføringsloven er svært lav, sier Karlsen.
Hun understreker at det er forbudt å ringe forbrukere som har reservert seg mot markedsføring. Om loven ikke respekteres finnes det sanksjonsmuligheter.
– Det kan ilegges overtredelsesgebyr, og i ytterste konsekvens kan det ilegges et forbudsvedtak. Det betyr at virksomheten blir forbudt og at de får en tvangsmulkt hvis de likevel fortsetter virksomheten, sier Karlsen.
