Halvparten av kvinnene som blir drept, blir drept av partneren sin. Det vil si av ektemannen, samboeren eller kjæresten – nåværende eller tidligere.
Stine Kristoffersen er doktorgradskandidat ved Gades institutt, og forsker på drap på Vestlandet. Er det forskjell i måtene og omstendighetene når kvinner og menn blir drept?
Menn ofte tilfeldige ofre
Kristoffersen har tatt for seg de totalt 190 overlagte og forsettelige drapene som skjedde mellom 1985 og 2009. Av de som ble drept, var 80 kvinner.
Mens kvinner i hovedsak blir drept av menn de har et forhold til; enten en partner eller nest mest vanlig: far/bror/sønn, blir menn drept mer tilfeldig. Gjerningspersonen er her også oftest en mann.
– 80 prosent av mennene blir drept av enten stump vold, skarp vold, som er bruk av kniv, eller skudd. Mange av drapene skjer tilfeldig, for eksempel blir noen knivstukket etter en krangel på byen, sier Kristoffersen.
Kvinner blir i langt større grad enn mann kvalt.
– Det er oftest partneren som dreper på denne måten. Man kan forestille seg at han er veldig sint og tenker at «hun skal få lide», sier Kristoffersen.
Omvendt voldsalarm
Det er færre drap på Vestlandet enn på Østlandet, og færre drap nå enn det var i en periode på 1990-tallet. Da var det opptil 12-15 drap i året, nå er tallet tre-fem. Men tallet på kvinner som blir drept, holder seg relativt stabilt.
– Jeg håper fokus på denne problemstillingen kan hjelpe, sier Kristoffersen.
– I en del av sakene som ender med at kvinnen blir drept, har det vært mange signal. Kvinnen har for eksempel vært i kontakt med helsevesenet fordi hun har blitt banket opp, politiet kan ha rykket ut i forbindelse med husbråk, eller barnevernet kan ha vært inne i bildet.
Forskeren sier at i Sverige samler en nå opplysninger om all kontakt kvinner som er blitt drept har hatt med ulike offentlige instanser, for å lære når man bør reagere og hva man bør gjøre.
– Det er også gjort forsøk med omvendt voldsalarm. I stedet for at kvinnen skal trykke på knappen når mannen står på døren, vil alarmen bli utløst når han er innenfor en viss radius i forhold til hennes bopel, sier Kristoffersen.
Men å få en voldsutsatt kvinne til å bryte ut av et forhold, er alt annet enn enkelt.
– Kvinner som lever med voldelige menn tror jo ofte at dette er normalt – de er ikke vant til noe annet. De har gjerne lite nettverk og er avhengig av mannen. Det har vist seg at det må være iverksatt en rekke hjelpetiltak rundt kvinnen for at hun skal klare å bryte ut, sier Kristoffersen.
Stine Kristoffersen er patolog, rettsmedisiner og doktorgradskandidat. Hun har gått gjennom journalene for alle drap begått på Vestlandet i løpet av 25 år. Selv om hun ikke er ferdig med arbeidet, kan hun allerede nå slå fast at menn og kvinner blir drept på ulike måter og under ulike omstendigheter. Foto: Hilde Kristin Strand
Borderline
Hennes forskningsarbeid tar utgangspunkt i drapsofrene. Gjerningsmennene vet man ikke så mye om, det er ikke lov å forske på menneskers psyke uten deres samtykke.
– Men vi vet litt, blant annet fra forskning i Sverige. Der har man åpnet mer opp, sier Kristoffersen.
Hun sier at mange av de som dreper partneren sin, trolig har en personlighetsforstyrrelse.
– Enkelte gjerningspersoner kan ha en borderline-forstyrrelse. De er svingende i humøret, og alle følelser er voldsomme. Så har vi de som er antisosiale. De mangler empati og bryr seg ikke så mye om reglene i samfunnet. De kan være svært kalkulerte.
– Det høres farlig ut?
– Man mener at de med borderline-forstyrrelser er de farligste. De antisosiale bryr seg ikke lenger dersom de får en ny kjæreste. Men det gjør de med borderline.
Dreper kone og barn
I tillegg til å studere enkeltdrap har Kristoffersen også sett på de såkalte familietragediene. Selv om det finnes eksempler på kvinner som dreper barna sine, og deretter seg selv, er de såkalte familietragediene oftest kjennetegnet ved at far dreper kone og barn. Så tar han sitt eget liv.
– Disse gjerningspersonene vet man veldig lite om. Man tror handlingen kan være planlagt, kanskje i lang tid, men så er det en ytre årsak som ser ut til å utløse det hele. Noen ganger vet vi at psykisk lidelse hos gjerningspersonen, sjalusi eller rus har spilt en rolle, men ofte vet man ikke hva motivet var. Men fra Japan vet vi at økonomi kan være motiv i slike saker, sier Kristoffersen.