I 2012 budsjetterer UiB med å hente inn 764,8 millioner kroner i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA), noe som vil utgjøre omtrent 21 prosent av de totale inntektene. Det kommer frem i budsjettforslaget som skal behandles av universitetsstyret torsdag.
– BOA-inntektene er viktige som del av universitetets samlede ressurser. Det er avgjørende at forholdene legges best mulig til rette for at forskningsmiljøene skal være godt rustet til å konkurrere om og forvalte eksterne midler, heter det i budsjettforslaget fra ledelsen.
Les også: Dekanene vet ikke hva budsjettet betyr
Eksternfinansierte aktiviteter skal føre egne budsjett og regnskap som skal synliggjøre alle direkte og indirekte kostnader. Dagens modell for dette ble vedtatt i 2003, og hovedprinsippet er at prosjektene betaler 40 prosent av lønn og sosiale kostnader til instituttet som dekningsbidrag. Instituttet betaler så en fast pris per årsverk videre for dekning av husleie og administrative tjenester, mens differansen mellom dekningsbidraget og summen som går videre skal dekke prosjektkostnadene lokalt.
Fra 53.000 til 120.000 kroner
I 2011 brukes altså 53.000 kroner per eksternfinansierte årsverk til finansiering av fellestjenester. I tillegg kommer 45.000 kroner per årsverk til husleie. Dette er nå foreslått økt til 120.000 kroner til fellestjenester og 54.000 kroner til husleie.
– Vi er opptatt av å synliggjøre og betale kostnadene ved eksternfinansierte prosjekter, sier dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).
MN-fakultetet er ikke begeistret for summene ledelsen foreslår i budsjettet.
– Det gir oss likevel noen utfordringer å betale 120.000 kroner inn til sentralt nivå, sier Olsen, og peker på at det blir relativt lite igjen til å dekke kostnadene på institutt- og fakultetsnivå med gjeldende satser fra for eksempel Forskningsrådet.
– Det er viktig å opprettholde motivasjonen for å søke eksterne midler, men det kan bli vanskelig når en så stor andel av dekningsbidraget går med til å dekke indirekte kostnader sentralt, sier han.
Langt unna sannheten
I regi av Universitets- og høyskolerådet (UHR) er det igangsatt arbeid med en nasjonal modell for beregning av indirekte kostnader i forskningsprosjekter, med mål om at modellen skal implementeres fra 1. januar 2013.
Det er tidligere gjort to andre utredninger for beregning av indirekte kostnader. Utredningene fra 2007 og 2010 skiller seg litt fra hverandre, men de har én ting felles: kostnadene er betydelig høyere enn de satsene UiB bruker i dag.
I 2007-utredningen ble de indirekte kostnadene beregnet til 425.000 kroner per vitenskapelige årsverk, mens det i 2010-utredningen ble beregnet til 481.000 kroner.
I 2010-utredningen er 193.000 kroner knyttet til det sentrale nivået i organisasjonen, mens utgifter ved fakulteter og institutter utgjorde 288.000 kroner. Her ligger mye av kjernen i saken.
– Feil fordeling
For en stipendiat gir Forskningsrådet 877.000 kroner i 2011. Lønnsutgifter og sosiale utgifter første år er på mellom 520.800 og 570.800 kroner. Dekningsbidraget på 40 prosent blir da mellom 208.320 og 228.320 kroner. Etter at 174.000 kroner er betalt til dekning av indirekte kostnader og husleie blir det lite igjen til drift av prosjektet lokalt på institutt og fakultet – selv om kostnadene er større lokalt enn sentralt.
– Forholdet mellom utgiftene som kan belastes sentralt og lokalt nivå er forrykket, sier fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås.
– Inntektene må i stedet deles forholdsmessig likt, slik at det må spares og effektiviseres like mye på begge sider, mener han.
Hvis en forholder seg til dekningsbidraget vil endringene for MN føre til en økning i overføringene på om lag 16 millioner kroner til sentralt nivå. Også Det medisinsk-odontologiske fakultet vil merke disse endringene.
– Dette vil merkes veldig godt for fakultet og institutt som har stor grad av eksternfinansiering. Ikke bare hos oss, men også hos andre, sier dekan Nina Langeland.
– Vi vil særlig merke det fordi vi har en del finansiering som ikke har dekningsbidrag inkludert. Samtidig sammenfaller dette med bortfallet av gaveforsterkningen. Vi er selvsagt for at det skal beregnes reelle utgifter til stillinger som legges til oss, men dette vil gi store utslag, sier hun.
Hvilke konsekvenser det vil få for fakultetet har hun ikke oversikt over ennå.
– Vi må regne på det, foreløpig er det veldig vanskelig å gripe konsekvensene av endringsforslagene som ligger inne, sier hun.
Et skritt på veien
Økningen fra 53.000 til 120.000 kroner er bare begynnelsen, ikke slutten.
Utredningsarbeidet i UHR skal ferdigstilles i februar 2012, og den nye modellen vil trolig bli innført ved alle institusjonene fra 1. januar 2013. Derfor foreslår universitetsledelsen å harmonisere UiB-modellen med den nasjonale modellen i to skritt.
– Etter at det foreligger en anbefalt nasjonal modell bør ytterligere tilpasning vurderes innført. Det vil høyst sannsynlig bety at satsene regnes av vitenskapelige årsverk og blir vesentlig høyere, står det i budsjettforslaget.
Endringen vil føre til at sentraladministrasjonens administrative inntekter øker fra med 15 millioner kroner, fra 28 til 43 millioner.
– Det foreslås at det gis tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet [til sentraladministrasjonen], slik at omleggingen ikke får realøkonomisk effekt for dimensjonering av de administrative tjenestene, heter det.
