Seks av ti vitenskapelige artikler har nå utenlandsk medforfatter. Men forholdet til ett land er fortsatt på frysepunktet.
Stadig mer forskning og produksjon av vitenskapelige artikler foregår på tvers av landegrensene.
På 20 år har andelen artikler som har utenlandsk medforfatter økt fra 18 til 57 prosent. Dette viser at utenlandsk medforfatterskap er i ferd med å bli regelen, snarere enn unntaket. Tallene er hentet fra Indikatorrapporten 2012, som presenterer en oversikt over norsk forskning og innovasjon.
– Klar endring – Dette er en av de klareste endringene vi ser i vitenskapelig publisering, sier Gunnar Sivertsen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til Forskerforum.no.
Norske forskere har tradisjonelt samarbeidet mest med forskere i USA og i de europeiske landene Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark. Her er den vitenskapelige kontakten fortsatt hyppigst. Men det er også en økning i samarbeid med EU-land som som Østerrike, Irland, Spania, Portugal, Hellas og Tsjekkia.
Kina ny stormakt Ser man verden under ett, er det tydelig at Kina er i ferd med å stige fram som en ny forskningsstormakt. Likevel er det foreløpig lite vitenskapelig samarbeid mellom norske og kinesiske forskere.
– Det politiske klimaet gjør det vanskelig med et utstrakt samarbeid nå, sier Kuhnle til På Høyden.
– Men mange forskere har gode kontakter i Kina, så når det politiske klimaet mildnes vil vi trolig se flere samarbeidsprosjekter, legger han til.
Kina er helt ned på 14. plass når det kommer til akademisk samarbeid. Til tross for dette har UiB et om studier i kinesisk språk og kultur. Her er viserektor for utdanning Kuvvet Atakan med en utdanningsdelegasjon fra Kina under en utdanningsmesse i Egget. (Foto: Kim E. Andreassen).
– Må løses politisk I fjor ble Kuhnle utnevnt til æresprofessor ved Sun Yat-Sen universitetet i Guangzhou, og i juni fikk han tittelen «Visiting professor» ved Northwest Normal University i Lanzhou. Han har også i samarbeid med nordiske kolleger gitt ut en bok på kinesisk om den nordiske velferdsmodellen på Fudan University Press.
– Samfunnsvitenskapene er under oppbygging i Kina. Det tar tid å bygge opp en plattform som fører til fellesprosjekter og norsk-kinesisk medforfatterskap på publikasjoner innenfor samfunnsvitenskapene.
– Kan samarbeid mellom forskere bidra til at det politiske klimaet blir lettere?
– Det politiske må løses på et politisk nivå. All kontakt, kulturell, sportslig og vitenskapelig er av det gode. Men nøkkelen til et bedre diplomatisk samarbeid finnes på det politiske nivået, både i Kina og Norge.
Fortsatt kjølig etter Nobelprisutdeling Arvid Hallén i Forskningsrådet sier til Forskerforum at vi ennå er i en tidlig fase når det gjelder å bygge relasjoner til kinesiske forskere og institusjoner.
– Samtidig blir dette arbeidet litt begrenset nå, i en fase etter Nobelprisen, påpeker Hallén.
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.
Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
