Mer kontakt med langtidssykemeldte

Høsten 2001 inngikk staten og partene i arbeidslivet en «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv», der målene blant annet er å redusere sykefraværet med 20 prosent i løpet av avtaleperioden, å tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og ta vare på eldre arbeidstakere.

Universitetet har foreløpig stilt seg avventende til å inngå en slik samarbeidsavtale med Trygdeetaten, men har innført en del egne tiltak for å å bedre innsatsen mot langstidssykemeldte. I denne forbindelse begynte Wenche Hjertholm Natland ved HMS-avdelingen for å arbeide spesielt med å kartlegge forholdene rundt langtidssykemeldte ved institusjonen rett etter sommerferien.

– Vi har delt inn prosjektet i to. For det første ønsker vi å vite noe om hvordan vi jobber med langtidssykemeldte i dag. Kjenner folk på de ulike faktultet, institutt og avdelinger prosedyrene? Blir de brukt?, sier Natland.

Neste del av prosjektet er et anonymt spørreskjema som skal sendes ut til langtidssykemeldte ved UiB rett over nyttår. Der vil de få spørsmål om de kjenner prosedyrene og om de har blitt fulgt opp. De vil få spørsmål om noen fra arbeidsplassen har kontaktet dem og om de eventuelt satte pris på denne kontakten.

– Vi ønsker å finne ut om det er noe de langtidssykemeldte ønsker seg annerledes eller om de er fornøyde slik det er, sier Natland.

Viktig å vise at vi bryr oss

Siden sommerferien har hun gjennomført første del av prosjektet og besøkt en rekke fakultet, institutt og avdelinger og funnet ut hvordan de arbeider med sine langtidssykemeldte.

– I UiBs forvaltningshåndbok står det klare og greie prosedyrer for hvordan arbeidet med sykemeldte skal foregå. Men det vi ser er at disse er lite kjente. Enkelte gjorde bedre arbeid enn andre, noen steder hadde de laget seg uformelle ordninger for arbeidet, men ingen av stedene jeg besøkte brukte prosedyrene systematisk, sier hun.

I prosedyrene står det nemlig at det ved over to ukers sykemelding skal tas kontakt med den sykemeldte både for å høre hvordan det går og for å avklare om årsaken til sykemeldingen kan skyldes forhold på arbeidsplassen, forhold det kanskje kan være mulig å gjøre noe med. Blant annet har aktiv sykemelding gitt gode resultat mange steder og vært med på at folk ikke blir støtt helt ut av arbeidslivet.

– Vi vet at folk har vært borte i lang tid, uten at noen fra arbeidsplassen har tatt kontakt, sier Natland.

Hun er selvsagt opptatt av at ingen må føle dette som et ekstra press i en vanskelig situasjon.

– Folk skal ha lov til å være syke. Og det er selvfølgelig lov å si nei til kontakt. Men mange vil oppleve det som positivt at noen ringer og bryr seg, sier hun.

Etter at intensjonsavtalen er evaluert i midten av 2003 skal det på ny vurderes om UiB skal inngå en samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv.