Mer rettferdig med reformen
– Kvalitetsreformen med bokstavkarakterer og mappeevaluering vil gi en mer rettferdig karaktersetting, mener Arild Raaheim som har forsket mye på skolekarakterer og prestasjoner ved universitetsstudier.
Førsteamanuensis ved Program for læringsforskning, Arild Raaheim, har lenge pekt på svakhetene ved det tradisjonelle karaktersystemet. For et par år siden så han på vurderingene av 50 oppgaver i psykologi grunnfag, gjort av syv forskjellige sensorer. Det viste seg at det i 45 prosent av tilfellene var minst en hel karakter i avvik fra beste til dårligste karakter.
– I etterkant fikk jeg henvendelser fra hele landet, både av professorer og studenter som hadde samme opplevelser. Det viser at det ikke er så sjeldent med sprik som mange vil ha det til, sier Raaheim.
Mens det i tallkarakterene er 31 forskjellige nivåer, er det bare seks med bokstavkarakterer. Dermed er det åpenbart at karaktersettingene vil bli mer i samsvar.
– Forsøk gjort med mappevurdering viser at karakteren her er identisk i 70-90 prosent av tilfellene. Med denne evalueringsformen blir også strykprosenten dramatisk redusert. Når studentene får tilbakemeldinger på det de leverer samtidig som de gis mulighetene til å følge disse opp, er det klart at de lærer mye underveis.
Dramatisk forskjell
Raaheim underviser i sosial samfunnspsykologi. Her har han benyttet ABCDF-systemet siden 1999. Studentene kan også velge mappeevaluering i stedet for ordinær eksamen. Resultatene herfra taler for seg selv, mener Raaheim. I vårsemesteret i fjor valgte 220 vanlig eksamen og 212 mappevurdering. 47 prosent av dem som meldte seg opp til eksamen trakk seg, mens det tilsvarende tallet på mappeopplegget var 2,4 prosent. 21 prosent strøk på den ordinære eksamen, mens 1,4 strøk på mappevurderingen. På mappeopplegget var gjennomføringsprosenten 97,6, på ordinært opplegg, 41 prosent.
– Denne dramatiske forskjellen viser at det er enormt mye å tjene på å legge om karaktersystemet, selv om det på enkelte fag, med avgrenset pensum og et stort antall studenter, kan være gunstig å beholde skoleeksamen, sier Raaheim, som mener omleggingen ikke trenger å koste så mye - dersom det gjøres på en lur måte.
– Tilbakemeldinger på innleveringer bør gjøres av studentene selv. Dette er en fin måte å utvikle evnen til formidling av faget - en egenskap som mange mener er for lite vektlagt i dag og som også er etterspurt på arbeidsmarkedet. Betalingen skulle være i form av studiepoeng og ikke lønn, fordi det vil være en viktig del av utdannelsen. På denne måten sparer vi penger, samtidig som vi produserer vekttall. Vi får en vinn/vinn-situasjon - både for institusjonen og studentene, sier Raaheim.
Større betydning for jenter?
Kontor for studiekvalitet har nå fått tilbakemeldinger fra utprøvingen av mappevurdering fra ulike fakultet under prosjektet evaluering og kvalitetsutvikling. De viser at både gjennomføringen og gjennomsnittskarakteren generelt er bedre i mappegruppene. På HF er mappevurdering prøvd ut blant annet på femvekttallskursene «Britisk litteratur og kultur», «Praktisk tysk/kulturkunnskap» og «Innføring i filosofi; Fra antikk til empirisme». Fra sistnevnte kurs rapporteres det om at studentenes positive syn på ordningen gjenspeilte seg i eksamensresultatet, som ble merkbart bedre enn tidligere. Flere kurs kombinerte mappe og skoleeksamen, og de var svært fornøyde med den løsningen.
Også på Mat.nat-fakultetet ser de gode resultater av mappeevaluering. Ved kjemi og geologi peker de dessuten på en annen tendens - nemlig at jenter får bedre uttelling ved mappevurdering. På skrivetreningskurs for begynnerstudenter i geologi ble strykprosenten halvert for begge kjønn, men ved karakterfordelingen var det en markant forskjell. Det var dobbelt så mange jenter med laudabel karakter som gutter. På K101 Generell kjemi, reduserte kvinnelige studenter strykprosenten fra 32 til 19 prosent. Blant de mannlige studentene gikk strykprosenten heller litt opp.
Arild Raaheim har ikke sett på kjønnsforskjeller i sine studier, men forteller at forskning viser at gutter har mer tiltro til sine egne akademiske ferdigheter, til tross for at jenter har bedre karaktergrunnlag.
– Man kan jo kanskje tenke seg at det da er jenter som tjener mest på å slippe det presset som en vanlig eksamen innebærer. Ved mappevurdering blir de testet under mer normale betingelser.