Mer fokus på likestilling og breddeforskning har vært blant de viktigste sakene til det nye rektoratet og dette preger UiBs budsjett for 2006. Budsjettet ble vedtatt i Universitetsstyret 24. november.
For å følge opp likestillingsarbeidet ved universitetet ble det vedtatt å øke avsettingen til slike tiltak fra 1 millioner i 2005 til tre millioner kroner neste år. Disse skal brukes til å legge til rette for kvinner i rekrutteringsstillinger slik at en vitenskapelig karriere blir mer attraktiv. Andre tiltak vil være å bedre arbeidssituasjonen for kvinner som påtar seg arbeidskrevende lederverv. Ulike former for kvalifiseringsstipend vil også være aktuelt. Det er meningen at fakultetene skal søke om midler til tiltak som er i samsvar med deres egne likestillingsplaner.
Heller styrke fakultetenes forskningsplaner?
Mens det var stort bifall i styret til styrkingen av likestillingstiltak, var det mer diskusjon om avsettingen til frie forskerinitierte prosjekter. Dag L. Aksens som er en av to representanter for de vitenskapelige ansatte, mente at denne nye ordningen ikke var godt nok utredet og at det var bedre å kanalisere disse midlene til realisering av forskningsplanene som fakultetene har levert i år og som var oppe som egen sak i styremøtet.
- Fakultetene har i et par år nå laget forskningsplaner som peker ut satsingsområder og faglige tiltak som de vil prioritere. Universitetet burde heller prioritere et “bottom-up system” og la fakultetene selv bestemme hvorvidt midlene skulle brukes til frie forskningsinitierte midler eller til mer strategiske forskningssatsinger, sa Aksnes, som også påpekte at dette var i tråd med ønsket om at forskningsplanene til fakultetene i sterkere grad skal samkjøres med budsjettprosessen.
Aksnes mente det var synd å vente med dette til neste år siden styret flere ganger tidligere har understreket sine høye forventninger til fakultetenes egne strategier. De nye styringsformene ved instituttene som skal legge til rette for større handlingsrom gjør at dette blir enda viktigere, mente han.
Rektor Sigmund Grønmo var enig i at forskningsplanene burde knyttes nærmere opp til budsjettprosessen, men understrekte at det ville være uheldig å la dette gå på bekostning av satsingen for å styrke grunnforskningen. Han viste til at ordningen vil bety at det er de prosjektene som har fått gode evalueringer i Forskningsrådet, men ikke har fått penger, som vil kunne søke på midlene. Siden man i Forskningsrådet nå skal konsentrere seg om større prosjekter, er det i følge den nasjonale forskningsmeldingen institusjonenes ansvar å finansiere mindre prosjekter.
Kan løses med midler fra Forskningsrådet
Forskningsrådet har fått 40 millioner kroner over statsbudsjettet til såkalte små driftsmidler som skal fordeles institusjonene i forhold til antall førstestillinger. Innenfor ordningen vil støtten fra denne potten utgjøre 40 prosent av samlet søknadssum og det forutsettes at institusjonene bidrar med resten. UiB kan dermed få ut seks millioner herfra og universitetet må da sette av ni millioner i egenandeler. Her foreslår man at fakultetene skal bidra med halvparten.
Rektor Sigmund Grønmo mente at denne ordningen kunne rettes inn mot fakultetenes forskningsmeldinger, i tråd med dag Aksnes’ forslag.
Da styret tok opp ordningen med sentral avsetting til frie forskerinitierte prosjekter til votering, ble dette vedtatt med ni mot to stemmer.