Merkedag for marin forskning

Publisert

– Dette er en merkedag for norsk marin forskning og viktig for Norges fremtid. Forskningsfartøyet G.O Sars betyr nye muligheter, nye oppdagelser og nye vitenskapelige erkjennelser, sa fiskeriminister Svein Ludvigsen, da det avanserte forskningsfartøyet ble døpt onsdag 7. mai. Gudmor, dronning Sonja, ønsket skipet og mannskapet hell og lykke i sitt fremtidige virke.

Fiskeriministeren geleidet dronning Sonja inn under teltduken hvor VIP-gjestene ventet på det store øyeblikket. Her var stortings-representanter, ordføreren, ledelsen ved Havforsknings-instituttet og Universitetet Bergen, samt representanter fra de mange forskningsmiljøer som vil benytte fartøyet.

– Verdier fra havet er Norges fremtid. G.O Sars vil være et verktøy til å frariste havet dets hemmeligheter og pleie den blå åkeren. Fartøyet vil bidra til å sikre Norge sin plass på verdenstoppen i utvalgte områder innenfor marin forskning, og gjøre oss enda mer ettertraktet som internasjonal samarbeidspartner, sa statsråd Ludvigsen i sin tale.

Han berømmet samtidig samarbeidet mellom HI og UiB.

– Forskningsfartøyet har kostet 400 millioner kroner, men ved dette brede samarbeidet kan man ta ut en betydelig produktivitets- og effektivitetsgevinst. Vi er avhengig av den marine forskningen og jeg er svært spent på å se resultatene fremover.

Samarbeid om et større norsk forskningsrederi?

Etter å ha ønsket skip og mannskap hell og lykke sendte Dronningen champagne-flasken i skroget med et smell, til stor begeistring fra de fremmøtte. Etterpå fikk spesielt inviterte en omvisning ombord i G.O Sars. Her holdt universitetsdirektør Kåre Rommetveit tale. Han er blant dem som har vært med å båret frem dages dåpsbarn og han understreket den enorme betydningen fartøyet har for en rekke ulike forskningsformål.

– G.O Sars er ikke bare utgangspunkt for marin forskning i tradisjonell forstand. Vi har fått et fartøy innrettet mot en rekke ulike forskningsformål. Den avanserte instrumenteringen gir nye muligheter innen klimaforskning, innen geologi , innen petroleumsforskning - og ikke minst miljøforskning i vid forstand. Vi har fått nye muligheter til forskning knyttet til de helt store havdyp, sa Rommetveit og viste blant annet til en ny prøvetaker som kan ta opp til 25 meter lange sedimentprøver fra havbunnen.

– Slik kan vi studere den langsiktige klimautviklingen og endringer som er knyttet til havstrømmene -og da selvsagt også Golfstrømmen - over flere hundretusen år. G.O.Sars kan dermed gi utgangspunkt for forskning som tar opp de mer fundamentale sider ved utviklingen av våre moderne samfunn.

Også Rommetveit pekte på det gode samarbeidet mellom HI og UiB, og mente at de to institusjonene sammen burde tenke på mulighetene for et større norsk forskningsrederi.

– Samarbeidet så langt viser at dette burde være en realistisk målsetting.


Disputas ombord

G.O Sars’ betydning for kartlegging av naturressurser, blir godt illustrert fredag, når Rolf J. Korneliussen fra HI disputerer med en avhandling om identifikasjon av fisk ved hjelp av avansert akustikk. Korneliussen har vært ansvarlig for datasystemene på skipene og ledet utviklingen av systemet «Bergen Ekko Integrator» for tolking av akustiske data. Nå er han ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttets seksjon for Fysisk Oseanografi og Akustikk hvor han har ledet flere prosjekt, spesielt knyttet mot analyse av flerfrekvens akustiske data og makrell.

Forskjellige arter og størrelser av fisk og dyreplankton har ulike akustiske egenskaper, og disse egenskapene kan utnyttes til å artsbestemme det man ser på ekkoloddet. Temaet i avhandlingen er hvordan slik informasjon fra flere frekvenser kan utnyttes for å arts-identifisere de akustiske registreringene. Metodene er anvendt på fisk- og plankton i Barentshavet, Nordsjøen og i noen fjordsystemer.

Disputasen vil bli holdt på auditoriet i G.O Sars og overføres som videokonferanse til Havforskningsinstituttets kantine.

Powered by Labrador CMS