Hva er de viktigste utfordringene for midlertidig vitenskapelige ansatte ved UiB?

På ett fakultet jobber man for muligheten til for stipendiater til å ta kurs i universitetspedagogikk. Disse kursene ved UiB er først og fremst forebeholdt faste vitenskapelig ansatte, men ikke helt lukket — så vidt jeg vet — for midlertidig ansatte og stipendiater. På Det humanistiske fakultet har STIP-HF vært med på å utarbeide emner i overførbare ferdigheter hvor blant annet et emne i pedagogikk tilbys. Noe lignende burde være mulig å få til til ved andre fakultet også. Under et debattmøte i rektorvalgkampen spurte jeg Team Olsen om dette, hvorpå de svarte at de skulle arbeide for å gi stipendiater mulighet til å ta kurs i pedagogikk. Dette er viktig ikke bare for å få synliggjort kompetansen vår, men også for studentenes studiekvalitet.

En annen sak gikk på doktorgradsstipendiaters mulighet til å ha bistillinger. I utgangspunktet kan ikke stipendiater til å ha andre bistillinger/verv i tilsettningsperioden. Søker vi i referat som ligger på uib.no finner vi allikevel tilfeller hvor stipendiater har søkt om å kunne ta bistilling og fått godkjent på grunnlag av at det fremmer forskerutdannelsen. Dette er en sak hvor jeg kunne tenkt meg en diskusjon. Selv om bakgrunnen for klausulet i denne kontrakten er forståelig (man skal være i stand til å fullføre det arbeidet man er satt til å gjøre), så kan slike bistillinger også være en fordel for kandidatens forskerutdanning og videre karierre. Så lenge UiB har få faste stillinger å tilby, bør man se nærmere på alle muligheter for å styrke de som er i midlertidige stillinger.

Det tar oss over på forutsigbarhet. Det ble nevnt at det burde blitt klarere hvor mange stipendiatstillinger som ble utlyst i et lengre tidsperspektiv, samt muligheten til å søke før man har levert masteravhandling / tatt siste eksamen i profesjonsstudiet. Noe som går igjen er også flere postdoktorstillinger og «postpostdoktorstillinger». Dette er viktig for de som ønsker å fortsette med forskning og det er en viktig rekrutteringsmulighet for UiB. Selv om jeg unner alle som virkelig vil det å ta en doktorgrad, er det viktig at vi ikke utdanner for mange her ved Bergen, men satser på at det gis den beste forskerutdanningen som mulig, og at vi knytter til oss de som brenner for forskning i postdoktorstillinger.

Et siste moment som går igjen i responsene er den usikre situasjonen som midlertidighet kan føre med seg, og kanskje spesielt i ph.d.-studiet. Doktorgradsstipendiater faller ofte mellom barken og veden på den måten at de i noen tilfeller er studenter og i noen tilfeller er arbeidstakere. Alle som har lest PhD Comics og The Thesis Whisperer vet at veiledningsforhold kan bli vanskelige; at det kan være utfordrende å stille krav og forventninger; og at man har mye tids- og forventningspress på deg i den relativt korte tiden man har som stipendiat. For eksternt finaniserte ph.d.-kandidater som får barn kan det oppstå usikkerhet når deler av foreldreperimsjonen må dekkes av prosjektmidler. Det er derfor vi på Det humanistiske fakultet (STIP-HF) og på Det psykologiske fakultet (psykSTIP) har egne ph.d.-utvalg som kan ta seg av slike saker sammen med representanten i fakultetstyre. For eksempel har vi nå på HF en undersøkelse på hvor fornøyd man er på veiledningsforhold, hva som gjøres riktig, og hva som kan bli bedre.

For meg forteller dette hovedsakelig to ting: For det første er det ikke vanskelig å ha en bedre kommunikasjon på tvers av fakultetene i gruppe B, som til nå har vært nesten fraværende. For det andre er det nok av saker å ta tak i. Når det skal lages en ny strategi for UiB som skal vare til år 2022 — som vil ha faktiske praktiske konsekvenser —, er det veldig viktig at vi som et utvalg av Norges klokeste hoder her i Bergen går sammen for å bedre mulighetene for midlertidig vitenskapelige ansatte ved UiB.

Godt valg!