Denne dagen er det nydelig vær på Kalfaret. Ikke antydning til regn, noen lune plussgrader og vår i luften. Det er på denne tiden mange henter frem olje og sykkelpumpe.
Ingrid Miljeteig er førsteamanuensis i medisinsk etikk. Hun er dessuten småbarnsmor, har arbeidsplass to steder, på Haukeland og i Kalfaret. I dag har hun brukt el-sykkelen fra hjemmet på Landås, ned bakkene til barnehagen, hun har vært en tur på Fjøsanger, og hun har tråkket med elektrisk assistanse tilbake til instituttet på Kalfaret. Senere i dag skal hun hente barna, putte dem i tilhengeren på sykkelen, før det bærer hjem til middag på Montana.
Alt på én ladning.
– El-sykkel er et utmerket alternativ for dem som vil redusere bilkjøring og øke radiusen sin, men som ikke identifiserer seg med menn i tights og vilt blikk.
Hun karakteriserer seg som normalt bedagelig anlagt, og liker ikke å komme svett på jobb. Derfor valgte hun å kjøpe el-sykkel for tre år siden, og kan dermed kalles en veteran.
Nedsiden er at en god el-sykkel koster tre ganger så mye som en ordinær en.
El-motoren sitter i fornavet, og du kan velge mellom tre kraftnivåer - alt etter hvor mye du selv ønsker å bidra, eller hvor bratte bakkene er. Rekkevidden avhenger av disse faktorene.
Med tilhengeren full av handleposer og barn, kan det bli vel trangt forbi busstoppene på Haukeland. Mangel på sykkelstier, dårlig veidekke, krakelering i asfalten, hissige bilister og til tider mye trafikk er alle viktige faktorer for hvorfor ikke flere sykler, tror hun.
El-sykkelprosjekt i Bergen, Stavanger og Kristiansand
Miljeteig må sies å være én av de allerede omvendte. Men sykkelevangeliet ifølge elkraften er ennå ikke skrevet. Hva skal til for at flere, som ellers ikke kunne tenke seg å sykle til jobb, velger el-sykkel som alternativ til bil, buss eller bybane?
Denne våren planlegges et forskningsprosjekt som skal undersøke om el-sykler kan øke andelen transportsyklister, og se på helseeffekter av el-sykkelkjøring gjennom ett år.
– Vi planlegger nå oppstart. Intervensjonen skal sammenlikne tre grupper arbeidstakere som er interessert i å sykle til jobb. Vi vil se om det er flere som velger å fortsette som jobbsyklister, dersom de får tilbud om el-sykler. Disse skal sammenliknes med arbeidstakere med konvensjonell sykkel, og en kontrollgruppe. Vi kommer også til å evaluere helseeffekter og kondisjonsnivå, sier førsteamanuensis Thomas Mildestvedt. Han er veileder for en fastlege i Stavanger, Stian Ellingsen Lobben, som har ideen til prosjektet.
Prosjektet prøver i disse dager å rekruttere bedrifter til å delta i forskningen, med ansatte og finansiering.
Store helseimplikasjoner
Fysisk inaktivitet tar livet av like mange, prematurt, som tobakk gjør. De hyppigste forklaringene på mangel på fysisk aktivitet, er <<har ikke tid>> og <<orker ikke>>. Kartlegginger tyder på at sykkelbruken, som andel av transportmidler, synker: Det var 7 prosent på begynnelsen av 1990-tallet, mens den er nede i 4 prosent i dag.
Det er på denne bakgrunnen at Lobben og Mildestvedt drar i gang undersøkelsen i samarbeid med en forskergruppe ved Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.
Dette er noe bortimot en pionerstudie. Det finnes svært lite forskningsbasert kunnskap på el-sykkelbruk. Fra det lille man vet om helseeffekter, kan tyde på at bedre tilrettelegging for elsykkelbruk kan ha store, positive effekter på folkehelsen.
Gratis el-sykkel i ett år
Mildestvedt ønsker å rekruttere 120 arbeidstakere i offentlige og private virksomheter, som har minimum tre kilometers reisevei, og som i dag ikke benytter aktiv transport og som ikke trener regelmessig.
– Vi ønsker å ha med dem som til nå har syntes at aktiv transport er utenkelig.
Mildestvedt vil gjerne ha med UiB-ansatte i studien. Interesserte bedrifter kan kontakte prosjektlederen om muligheten til å delta i studien.
Etter 0 og 12 måneder blir det tatt maksimalt oksygenopptak (VO2max) av alle deltakerne, og sammenlignet med gruppen på konvensjonell sykkel, og kontrollgruppen. Denne typen målinger er et objektivt mål på kondisjon og en risikoparameter for hjerte- og karsykdom.
Det blir også rapportert på sykefravær, ført værstatistikk og frafall. Forskernes hypotese er at el-syklistene vil oppleve en økning i oksygenopptak, men noe lavere enn for syklistene.
Vanligvis er Mildestvedt rimelig god peiling om hva utfallet av egne, medisinske studier blir. Men denne gangen har han ingen forkunnskaper å basere en gjetning på.
– Jeg vil virkelig vite dette. Vil det gi en positiv helseeffekt? Dette vil blant annet avhenge av om deltakere er motivert for å vedlikeholde transportsykling over tid. Det er derfor intervensjonen må vare over 12 måneder.
For bratt, eller for langt
– Jeg er for pysete til å bruke el-sykkelen når det er glatt, sier Miljeteig. Nå har hun bekymringsfrie måneder foran seg.
Men om det er så bra, hvorfor er det ikke flere som velger el-sykkelen?
– De kan umulig ha prøvd det! Jeg tror mange ikke kjenner godt nok til alternativet med el-sykkel og hvor gøy det er å suse opp oppoverbakker. Noen tror det er for bratt der de bor, eller for langt for batterikapasiteten.
