Universitetet i Bergen kan nå smykke seg med å være det første, store universitetet i landet som er sertifisert som Miljøfyrtårn. Tirsdag overrekte selveste ordføreren - Marte Mjøs Persen - plakettene til fakultetene som beviser at UiB nå har forpliktet seg til å nå definerte mål for reduksjon i klimafotavtrykket.
Kantinemat i samlesøpla
Studentene har imidlertid fanget opp at den samvittighetsfulle kildesorteringen på SiB-kantinen ved Det psykologiske fakultet går rett i samlesøpla til UiB. Eiendomsavdelingen ved universitetet bekrefter dette. Årsaken er at de nødvendige fasilitetene for å håndtere ulikt avfall ikke finnes i bygget i Christies gate. Ved andre SiB-kantiner, som ved Studentsenteret, skal systemene være på plass.
120 miljøkrav
— Vi må forbedre oss. Ellers mister vi statusen.
Miljøkoordinator Lars Harald Aarø har fått oppgaven med å lage handlingsplanen for å følge opp de gode hensiktene med å være Miljøfyrtårn. Ordningen er den mest brukte miljøsertifiseringene i landet. Hele institusjonen er nå sertifisert. Det betyr at UiB nå oppfyller rundt 120 krav innenfor avfall, innkjøp, transport, energibruk, HMS-systemer og arbeidsmiljø. Om universitetet ikke klarer å kontinuerlig forbedre seg, mister det sertifiseringen.
UiB er opptatt av å følge føringene i Parisavtalen, FNs 2-gradersmål og 40 prosent CO2-reduksjon i virksomheten innen 2030.
— Men vi er tross alt et universitet. Vi kan ha større klimaambisjoner, enn bare å følge loven, trekke oss ut av kullinvesteringer og følge Parisavtalen. Vi kan også være først som et karbonnøytralt universitet, om vi skulle bestemme oss for det. Miljøfyrtårn er likevel et godt steg på veien, siden UiB gjennom ordningen gjør mer enn minstekravene i lovverket.
Innkjøp er en stor post i klimaregnskapet. UiB er en stor aktør som handler for 1,5 mnd kroner i året. Rammeavtalene har miljøkrav, men vi kunne kanskje vært enda flinkere til å utnytte markedsmakten en så stor innkjøper har, mener Aarø.
Men nå kommer den store handlingsplanen. Aarø går i gang med å blant annet lage et mest mulig fullstendig klimaregnskap nå i høst. Han håper å ha den klar til våren. Suksesskriteriene for å lykkes med miljøambisjonene, er som alltid å forankre i toppen. På den andre siden, følger det ikke penger med planen. Avdelingene og fakultetene må løse oppgavene smartere, med de samme pengene.
Har ikke full oversikt over flyreiser
For å lage et godt nok regnskap, trenger man alle bilagene. Det har ikke UiB foreløpig. Transport er ett av kjerneområdene for tiltak. Flybruken ved universitetet er en gjenganger - en tung kilde til universitetets fotavtrykk, men som ikke har vist tegn til å avta.
Universitetet har en rammeavtale med de store flyselskapene og alle flyreiser skal bestilles gjennom reisebyrået Berg-Hansen. Dette gjør langt fra alle. Dermed har man heller ikke en komplett oversikt over hvor mye UiB-ansatte flyr.
Man vet ikke hvor stor andel av reisene som blir bestilt utenom Berg-Hansen. Et fullstendig CO2-regnskap vil dermed fordre at man går gjennom alle reiseregninger. Det er neppe aktuelt.
