Millionbeløp til fremtidens forskningsledere
Bergens forskningsstiftelse som forvalter milliongaven fra Mohn, starter nå jakten på yngre fremragende forskningsledere. Hvert år vil to forskere få en unik mulighet til å bygge opp miljøer i toppklassen.
Det er en betydelig startpakke og drahjelp det her er snakk om. Stiftelsen vil dele ut inntil to millioner årlig til to ”vinnere” i fire år, og forutsetter at vedkommendes fagmiljø/fakultet vil gjøre det samme. Det betyr at to forskningsgrupper, ledet av en ung forsker, vil få et bidrag på 16 millioner kroner i løpet av en fireårsperiode. Utlysningsteksten er snart klar og søknadsfristen vil sannsynligvis bli satt til midten av november.
Bidra til bedre rekruttering
– Det er åpenbart at de 250 millionene som Trond Mohn sjenket UiB i fjor vil kunne ha en svært stor innvirkning på forskningsaktiviteten ved universitetet. UiB har her fått et helt spesielt konkurransefortinn, sier Gerd Kvale som er styreleder for Bergens forskningsstiftelse.
Kåre Rommetveit, universitetsdirektør og forretningsfører i stiftelsen, understreker betydningen gaven vil få for forskerrekruttering.
De som søker bør nemlig være under førti på søkertidspunktet og foruten fremragende faglige kvalifikasjoner må de også vise gode lederegenskaper.
– Vi forventer at mottakerne av disse midlene skal kunne bygge opp forskningsgrupper av internasjonal klasse som også vil klare seg godt når fireårsperioden er omme. Fakultetene skal så forplikte seg til å ha et tilbud klart til lederne dersom de har innfridd forventningene etter fullført løp, sier Rommetveit.
Egeninnsatsen fra fakultetene betyr også at søknadene må gå gjennom disse.
Kompetanse på PET-scanner
Forretningsmannen Trond Mohn ga i fjor nærmere 450 millioner kroner til ulike forskningsformål i Bergen. Foruten de 250 millionene som stiftelsen forvalter, ga den rause bergenseren blant annet 50 millioner kroner som ble brukt til å kjøpe inn en PET-skanner sammen med Haukeland Universitetssykehus. Dette avanserte utstyret vil ha stor betydning for både forskning og diagnostikk på en rekke medisinske områder, særlig i forhold til kreft.
Styret i forskningsstiftelsen har nå bestemt at én av de to forskningslederne som får penger neste år må ha et prosjekt knyttet til bruken av PET-scanneren, men både Kvale og Rommetveit understreker at en rekke fagmiljøer ved ulike fakultet vil kunne være aktuelle søkere. Den andre satsingen er ikke bundet opp mot et område.
– Hvordan dette vil bli i årene fremover er ikke klargjort ennå, men vi oppfordrer alle fakultetene til å benytte seg av denne helt unike muligheten, sier Gerd Kvale og legger til at om søkeren vil etablere en tverrfaglig eller tverrfakultær forskningsgruppe så er det bare en fordel.
Både styrelederen og Rommetveit understreker at det er langt fra selvsagt at søkeren allerede skal være ansatt ved UiB – Dette er ikke noen ”neste mann i tur”-ordning, påpeker de. Det gjelder å finne den rett kvalifiserte til jobben og det er fullt mulig at et godt forskningsmiljø har en svært god kandidat som de ønsker å rekruttere inn utenfra.
I første runde skal søkerne sende inn en prosjektskisse og på bakgrunn av denne vil styret avgjøre hvilke prosjekter som de ønsker en mer utvidet søknad fra. Et internasjonalt panel skal være med å peke ut de to beste kandidatene. For å kunne avgjøre hvorvidt søkeren ikke bare har de faglige kvalifikasjonene, men også har de personlige lederegenskapene på plass, vil det også være naturlig med for eksmepel intervjurunder, i følge Kvale.
– Vi må imidlertid komme tilbake til mer spesifik informasjon om søknadsprosessen,sier hun.
Styret håper at de vil kunne begynne å dele ut penger like etter nyttår.
Styrke internasjonel bånd
Foruten å fremme forskerrekrutteringen ønsker forskningsstiftelsen og bidra til mer internasjonalisering ved UiB. Hvert år vil det bli bevilget én million kroner til forskerutveksling. Disse skal deles på to søkere som får 500.000 årlig i to år. Om pengene skal brukes til å hente en internasjonal forsker til UiB eller om de skal sørge for at en herfra kan oppholde seg ved et annet anerkjent forskningsmiljø er ikke fastlagt.
– Vi ønsker å bidra til at båndene til internasjonale toppmiljøer skal bli enda sterkere. Poenget er å bygge relasjoner som er levedyktige over tid, sier Rommetveit og Kvale, som ikke kan få fullrost Mohn nok for den sjenerøse gaven.
– Det står stor respekt av måten han viser sitt samfunnsansvar på. Nå gjelder det for oss å gripe muligheten til å styrke forskningen ved UiB, sier de.