Prosjektet ledes av Ingunn Lunde ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap. Nylig fikk seksjon for russisk språk og litteratur innvilget støtte på nesten 8 millioner kroner til et fireårig prosjekt.
Forskningsmiljøet ved russisk-seksjonen styrkes dermed kraftig de neste fire årene. To postdoktorer, en doktorgradsstipendiat og to mastergradsstudenter er knyttet til prosjektet i tillegg til et internasjonalt nettverk av ni forskere fra ulike land, deriblant Russland, Tyskland, USA og Danmark. Pengene kommer fra Norges Forskningsråds midler til frittstående prosjekter i humanistiske fag (FRIHUM), og prosjektet var ett av tre som fikk støtte ved tildelingen i november 2004. Til sammen 73 prosjekter søkte om støtte på dette programmet.
Sjokkerende 90-talls-litteratur
– Bakgrunnen for prosjektet er den svært turbulente språksituasjonen i Russland i dag. Etter at Sovjetunionen falt sammen har det skjedd store endringer i språket, fremfor alt en sterk språklig liberalisering og av-ideologisering av språket. Før glasnost var språkbruken regulert og normert på ein helt annen måte enn i dag.
Ifølge Lunde kan man på en rekke områder se språksituasjonen og litterær utvikling som et forhold i vekselvirkning.
Etter at sensuren slapp taket på slutten av 80-tallet kom det til uttrykk et voldsomt behov for å utgi forfattere som ikke kunne utgis før, som for eksempel Pasternak, Bulgakov eller Solzjenitsyn. Men samtidig kom også ”den andre” litteraturen på banen, ny litteratur: ofte eksperimenterende og sjokkerende. Den nye litteraturens karakter og rolle diskuteres aktivt i Russland i dag.
Det pågår også en heftig språkdebatt og det er stor interesse for endringene i språket blant journalister, pedagoger, politikere, forfattere og lingvister. Det forskes mye på dette, men materialet for det meste av forskningen er avis-, media- og reklamespråk.
Fokus på skjønnlitteratur
– Vårt prosjekt skiller seg fra de andre ved at vi ser spesielt på skjønnlitteraturens rolle i forhold til den turbulente språksituasjonen.Vi vil undersøke hvordan litteraturen responderer på de språklige endringsprosessene, altså dels på språksituasjonen som sådan, og dels på språkdebatten. Kan man for eksempel lese ut en implisitt kommentar, kritikk, eller utprøvninger av nye språkmodeller? sier Ingunn Lunde.
Hun peker på at litteraturen og litterater tradisjonelt har hatt en sterk rolle som forbilde. Denne rollen er helt klart svekket i dag og noen forfattere er først og fremst ute etter å provosere.
– Vladimir Sorokin er et eksempel på dette. I sine 1990-talls romaner bruker han mye vulgærspråk og provoserende tematikk og river ned alt som finnes av sakrale størrelser i den russiske litterære tradisjon, sier russisk-professoren. Samtidig er Sorokins språklige eksperimenter interessante, fordi de ofte illustrerer et bestemt forhold i dagens språksituasjon og fører det ut i det absurde og ekstreme. Sorokin er også en av flere russiske samtidsforfattere som i sin dikting gjennomgående utstiller “språkets språklighet”, minner oss om språkets begrensninger og utfordringer, paradokser og muligheter.
- Mange forfattere eksperimenterer med språklige registre, representasjonsstrategier, stilistiske og litterære tradisjoner og radikal stilblanding. Alt i alt virker mye av litteraturen ikke bare svært provoserende men også svært eksperimenterende og mindre sikker på klare løsninger enn deler av den offentlige språkdebatten. Prosjektets vil nettopp studere litteraturens reaksjon og respons på språkspørsmålet som alternative svar til den offentlige språkdebatten.
Sammenlikner med 1920-tallet
I prosjektet vil de sammenligne språket i litteraturen fra 1920-tallet, etter revolusjonen, da landet også var i en fase av omveltning, med 1990-tallets litteratur. Situasjonen i dag kan på en rekke punkter sammenlignes med 1920-tallet, “Språkspørsmålet” og språkkultur opptar i disse to periodene alle lag av det sosiale, kulturelle og politiske liv. En fellesnevner er at det gamle skulle rives ned, sier Ingunn Lunde.
Hun peker på at på 1920-tallet skulle man kvitte seg det gamle og gi alt nye navn, det gjør man også i dag, men forskjellen er at man også i stor grad går tilbake til navnene som ble brukt før revolusjonen, som for eksempel Leningrad som ble til St.Petersburg. En annen likhet er en markert språklig liberalisme i begge perioder, og en generell interesse for språklig mangfold.
– Prosjektets intensjon er å kombinere lingvistisk og litterturvitenskaplig kompetanse. Feltet studeres aktivt av lingvister, blant annet i Moskva og St.Petersburg. Vårt hovedfokus er prosalitteraturen, samtidig blir vi også en del av et større forskningsfelt som går på post-totalitære diskurser og ideologisering og av-ideologisering av språket, ikke bare i Russland, avslutter Ingunn Lunde.
- En strålende forsker
Ledelsen ved Hf-fakultetet er svært glade for tildelingen og imponert over Ingunn Lunde, som har bygget opp prosjektsøknaden mer eller mindre på egenhånd.
– Dette er veldig store midler i Hf-sammenheng og det er sjelden at Hf får anledning til å bygge opp et miljø på denne måten. Ingunn Lunde er en strålende forsker, og vi er veldig stolte over at hun har fått støtte til dette flotte prosjektet, selv om vi ikke er overrasket over at hun ble valgt ut, sier dekan ved Hf-fakultetet, Vigdis Songe-Møller. Songe-Møller mener ringvirkningene av prosjektet blir store, gjennom at mange studenter knyttes til og framhever prosjektet som spennende, ikke minst på grunn av koblingen mellom lingvistikk og litteraturvitenskap.