Min inspirasjonskilde: Arnold Berstad

Fortell  om en person, et verk eller en hendelse som har hatt grunnleggende betydning for ditt akademiske karrierevalg:

Som skoleelev måtte jeg kjøre møkk med hest og sluffe i påskeferien, og jeg lærte tidlig at litt møkk blir man ikke syk av. Som student og assistentlege på Ullevål sykehus hadde jeg professor i fordøyelsessykdommer Johannes Myren (1915-1996) som mentor. Han var bondesønn fra Bremanger og heller ikke ”møkkaredd”. Av ham lære jeg ”å gå visitt på skyllerommet” for å se i bekkenet til de syke. Det høres kanskje kjedelig ut, men han inspirerte meg til å spesialisere meg i fordøyelsessykdommer og da er disse naturlige funksjoner like viktige som alle andre.

Tor Halfdan Aase skriver (På Høyden 17.11.08) at ”De kulturelle brillene vi ser verden gjennom, er egentlig tankestier som er dannet i hjernen vår av tidligere ressonnementer og derfor trasige å komme ut av.” At avføring er full av bakterier som bør skytes alle sammen, er en slik tankesti. De fleste forstår ikke at denne enorme bakteriemassen er nyttig og en svært viktig beskyttelsesmekanisme. Uten bakteriene kan vi ikke leve. Avføring inneholder 10x så mange bakterieceller som det er celler i hele kroppen. Mennesket er med andre ord 90% bakterier! Ulikheter bakteriene imellom gjør at ingen får overtaket og sykdomsfremkallende bakterier holdes borte. En sjelden gang er det likevel en som greier noe de andre ikke greier. Det er som med isbjørnen i arktis. Her er et eksempel: Saltsyren i magesekken er så sterk at ingen bakterie kan leve der, trodde en. Tidlig på 80-tallet fant imidlertid to leger (Warren og Marshall) fra Perth i Australia at der var en bakterie, Helicobacter pylori, som kunne lage magesår. Den vanlige oppfatningen var at magesår skyltes for mye syre eller stress. Svenskene var spesielt dyktige syreforskere og jeg hadde i mange år gleden av å være med i det svenske forskningsråds gruppe for magesårforskning. Det er tankevekkende at den strategiske toppforskningen var så langt unna ”blinken” og at årsaken til denne folkesykdommen ble oppdaget ved tilfeldig ”curiosity-research”. Som fortjent fikk forskerne fra Australia Nobelprisen. Den første som behandlet magesår på ny måte i Norge (1990), overlege Gunnar Nysæter på Stord, var også langt unna ”spissforskningen”. Sammen satte vi imidlertid Bergen på spissforskningskartet, ikke minst fordi vi her i området hadde Brita Torkildsen vismutmikstur. Dette vismutpreparatet, trolig verdens beste kan vi si i ettertid, fikk man ikke tak i andre steder. Vårt ”brygg” basert på vismut og antibiotika var utrolig effektivt, men det er en annen historie. De fleste som har magesår-bakterien i dag, ble smittet før krigen. De som nå er unge er sjelden smittet. Det er hovedårsaken til at magesår allerede i dag er mye sjeldnere enn for få år siden, ikke den nye behandlingen.

Selv om bakterier kan være årsak til sykdom, må vi ikke bli for ivrige som bakteriejegere. Mangel på bakterier kan og gi sykdom. Livsstil, konserveringsmidler, bruk av antibiotika og så videre gjør oss nå syke fordi det endrer bakteriefloraen i kroppen. Dette er sykdommer som vi er lite flinke til å behandle. Noen ganger kan mangel på naturlige bakterier bli kritisk. I slike tilfeller har jeg reddet liv ved å tilføre avføringsbakterier. Dette er nå blitt spennende ny vitenskap, og jeg kan spre møkk med større entusiasme enn den gangen jeg måtte bruke skoleferien til det.

Arnold Berstad, født 1940 i Stryn.