Siden jeg kom til Universitetet i Bergen i 1990, har min akademiske virksomhet vært todelt. Som professor i sosiologi har jeg arbeidet med forskning, undervisning og formidling, med vekt på ulike samfunnsvitenskapelige tema. Som instituttleder, prodekanus, dekanus, prorektor og rektor har jeg arbeidet med akademisk ledelse på ulike nivåer.
Den viktigste fellesnevneren mellom disse to delene av min virksomhet er sosiale nettverk. Utviklingen og betydningen av nettverk har vært et hovedtema i min sosiologiske forskning og undervisning. Forståelsen og anvendelsen av sosiale nettverk har vært viktig for mitt virke i akademiske lederverv.
En stor inspirasjonskilde i denne forbindelse har vært den amerikanske sosiologen Mark Granovetter, og spesielt hans artikkel om styrken ved svake bånd ”The Strength of Weak Ties”, som ble publisert i American Journal of Sociology i 1973.
Artikkelen representerte et avgjørende vendepunkt i forskningen om sosiale nettverk. Inntil da hadde nettverksforskningen lagt vekt på sterke bånd, for eksempel mellom nære venner, som treffes ofte. Granovetter rettet oppmerksomheten mot svake bånd, for eksempel mellom bekjente, som ikke treffes så ofte. Han viste – både teoretisk og empirisk – at svake bånd ofte betyr mer enn sterke. Sterke bånd finnes innen relativt avgrensede klikker, der alle har sterke bånd til hverandre, slik som en gruppe av nære venner - ofte med hyppig felles kontakt. Et svakt bånd utgjør derimot en forbindelseslinje mellom to personer fra ulike klikker – to personer som hver for seg har sine nære venner, men som ikke har særlig kontakt med hverandres nære venner. Slik utgjør svake bånd viktige broforbindelser mellom mindre grupper innenfor større nettverk og sosiale strukturer i samfunnet.
Denne forståelsen av svake bånd er viktig i forskning om den ressursmessige betydningen av sosiale nettverk: Personlige forbindelser kan brukes for å få informasjon, for eksempel om jobbmuligheter. Svake bånd er ofte mer effektive enn sterke. Nære venner har sjelden annen informasjon enn den vi selv allerede har kjennskap til, mens bekjentskaper kan gi oss ny informasjon og utvider vårt informasjonstilfang.
Svake bånd er viktige for den strategiske betydningen av sosiale nettverk: Personlige forbindelser kan brukes for å spre informasjon, for eksempel i rektorvalgkamper ved universiteter. Gjennom sterke bånd spres informasjonen bare innenfor en og samme venneklikk. Gjennom svake bånd kommer informasjonen ut til andre klikker, en ny klikk for hvert svakt bånd som aktiviseres. Svake bånd utvider informasjonsspredningen. Gjennom sine tidligere studenter har universitetet svake bånd og dermed strategisk viktige forbindelseslinjer til det større samfunnet.
Svake bånd er viktige for den strukturelle betydningen av sosiale nettverk. Som broforbindelser mellom små grupper er svake bånd avgjørende for utviklingen av større nettverksmønstre og samfunnsmessige strukturer. Denne innsikten er viktig for å forstå forholdet mellom nettverksmønstre og maktstrukturer – for eksempel i næringslivet eller ved universiteter.
