Minneord for Bjørn Holgernes

Professor Bjørn Holgernes, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB, døde 2.august, knapt 66 år gammel. Dødsbudskapet kom helt uventet. Selv om vi visste at han hadde hatt hjerteproblemer de siste årene, virket han full av energi og livsmot ved vårsemesterets avslutning.

Holgernes hadde en lang arbeidsdag ved Filosofisk institutt etter at han tok magistergraden i filosofi i 1977. Fast stilling hadde han fra 1980. I 1996 ble han dr.art. på en avhandling om Heidegger, og i 2004 fikk han professoropprykk. Den mest iøynefallende egenskapen ved Bjørn som fagperson var hans usedvanlige dyktighet som foreleser. Både ved Examen Philosophicum og på fagstudiene i filsofi fikk han snart ry som en pedagog i særklasse. Det er karakteristisk at han mestret begge disse undervisningstypene like godt. Det er slett ikke alltid tilfelle. Noen forelesere kan fungere godt i kraft av sin teoretiske innsikt i avanserte faglige emner, men bli for innfløkte for ferske studenter som nødt og tvungent skal fordøye sitt ex.phil.-pensum. Når Bjørn fungerte like godt for begge studentgruppene, hadde det kanskje dypest sett sin grunn i hans usedvanlige entusiasme for filosofien. Bjørn brente for filosofiske grunnproblemer, som menneskets frihet, på en personlig måte. Slik sett var han i Sartres betydning en engasjert filosof. Denne entusiasmen hadde imidlertid også en mer generell komponent. En god pedagog må selvsagt ha bestemte intellektuelle ferdigheter, som en god formuleringsevne og evne til å se de store linjene i en problemstilling. Men Bjørn illustrerte godt at også selve gleden over å undervise er en nødvendighet for en god lærer. Særlig hans suksess som ex.phil.-lærer avspeiler hans store glede over selve det å formidle et stoff, enten det var problemer han personlig brente for eller ikke. Hans personlige engasjement i filosofiske spørsmål satte i tillegg spor etter seg i flere bøker. Det er særlig verd å nevne de følgende fire: Angst i eksistensfilosofisk belysning; en studie i Irvin D. Yalon og Søren Kierkegaard (2004), Selvets gåte: i lys av Søren Kierkegaards tenkning” (2007), Dømt til frihet: De menneskelige vilkår i Jean Paul Sartres ”Væren og Intet” og Mot til å leve: Et møte med Paul Tillichs tanker og tro (2013).

Som kollega var Bjørn Holgernes vennlig og fredsommelig. Han etterlater seg både et faglig og personlig tomrom. Vi lyser fred over hans minne.

Kolleger ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier UiB.