Professor Helge Johan Thue døde 1.oktober. Helge ble født 1937 i Balestrand, ble jurist, tok den juridiske doktorgrad, og arbeidet nesten 40 år ved Universitetet i Oslo.
For å komme nærmere sine røtter flyttet han vestover i 2003, og var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen til fylte 70 år i 2007. Helge var en aktiv emeritus, og beriket fagmiljøet helt til sin bortgang.
Helge var sogning og internasjonalist, vendt ut mot verden i all sin ferd. Den disiplin i rettsvitenskapen som er særlig knyttet til Helge, er internasjonal privatrett – hvilket lands rett skal regulere et rettsforhold som har tilknytning til to eller flere land.
Internasjonalt har harmonisering av regler på tvers av landegrenser lenge hatt vind i seilene. Problemet blir da, slik Helge så det, at særtrekk ved nasjonale rettsordninger svekkes.
Helge fremhevet internasjonal privatrett som toleransens rett – derav tittelen på festskriftet til hans 70-årsdag, Rett og toleranse. Når et rettsforhold er knyttet til flere land, så han valget av et lands rett i kraft av regler i internasjonal privatrett som uttrykk for respekt for at ulike rettstradisjoner er forankret i landenes kultur og historie, som et alternativ til harmonisering som utvisker nasjonale forskjeller.
Helge personifiserte norsk internasjonal privatrett. Han gjenreiste denne disiplinen som lenge var i et skyggeland.
Helge var i sin forskning lettlest, men aldri lettvint. Han inspirerte studentene med å dele sin innsikt i de europeiske rettssystemene, holdt auditoriet i fast grep uten tekniske hjelpemidler, og fikk foreleserprisen fra jus-studentene i Bergen i 2007.
Han var språkmektig, publiserte på de store europeiske språk, og hadde et nettverk som knapt noen andre norske juridiske professorer.
Fra sitt rotfeste i Sogn så Helge – som få andre – vårt rettssystem i perspektiv. Oppgaven for en ny generasjon forskere blir å føre videre denne arven.
Helge Johan Thues venner ved Det juridiske fakultet lyser fred over hans minne.
For kolleger ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken og Johan Giertsen
