Ernst Sejersted Selmer var født 11.februar 1920, og var således 37 år gammel da han i 1957 tiltrådte sitt professorat i ren matematikk ved UiB, etter å ha vært universitetslektor ved UiO siden 1946. Han var da allerede vel etablert som forsker og akademisk lærer, som lærebokforfatter og (dette var en sjeldenhet på den tid), som ekspert på elektronisk databehandling.
Hans første prioritet ble å bygge ut faget ren matematikk på undervisningssiden.Nye emner ble innført, og nye lærebøker ble innført eller til og med skrevet. Selmer var allerede kjent som en usedvanlig dyktig pedagog, og mange studentgenerasjoner fra UiB vil med glede minnes hans klare og inspirerende forelesninger.
Men Selmers innsatsvilje bragte ham lenger enn til Matematisk institutt.Det gikk ikke lenge før han rett og slett henvendte seg til Universitetet sentralt og spurte om det var noe han kunne hjelpe til med. I den rivende utviklingsfasen UiB da gjennomgikk var en person med en slik holdning i tillegg til sin faglige kompetanse, en ressurs,som heldigvis ble utnyttet.Her bør først og fremst nevnes hans store innsats ved innføringen av det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultets nye studieplan i 60-årene og den nøkkelrolle han spilte for Universitetets undervisning i, og bruk av, elektronisk databehandling i forskning og administrasjon. Hans EDB-ekspertise ble også sterkt utnyttet på det nasjonale plan.
Da han i 1983 ble Ridder av første klasse av St.Olavs orden, ble dette spesielt nevnt,i tillegg til hans innsats ved innføringen av personnummersystemet, som også ga ham internasjonal oppmerksomhet.
På tross av sine mange verv utenfor Matematisk institutt lot han ikke dette lide. Han sto på for fullt i instituttets virksomhet og hans effektivitet og arbeidskapasitet må ha vært stor; hans kolleger fra den tiden fant ham aldri stresset. Hans egen forskning ble nok en salderingspost noen år, men han kom igjen for fullt. Han hadde opprinnelig skapt seg et navn innen Diofantiske ligninger, der han i dag forbindes med grunnleggende begreper knyttet til Fermats store sats. Nå gikk han inn på et annet felt,additiv elementær tallteori.
Gjennom en årrekke, inntil sin pensjonering i 1990, var han sentrum og drivkraft i en skiftende gruppe av fast ansatte,stipendiater og hovedfagsstudenter på dette feltet.Denne gruppens resultater vil også bli stående som viktige. Det siste feltet som fortjener omtale er kryptografi og kodeteori. Her var Selmers innsats gjennom et halvt århundre stor og viktig, men den forble stort sett skjult pga. emnets spesielle natur. Innsatsen er heldigvis blitt minnet ved at Selmersenteret for pålitelig og sikker kommunikasjon (ved Institutt for informatikk, UiB) er oppkalt etter ham.
Personlig var Ernst S.Selmer en hyggelig og omgjengelig mann. Han hadde sine prinsipper,men var alltid pragmatisk og fleksibel. Det ble et savn for mange da han valgte å nyte sitt otium på Ski, og det var leit å vite at han var rammet av sykdom de siste par år. Tanken går nå til hans kone og datter, som lider et dypt savn. Måtte det være en trøst at han vil bli husket av mange for det han utrettet og for det han var.
Venner og tidligere kolleger ved Universitetet i Bergen
