Han var svensk og hadde tilknytning til Lunds universitet da han i 1958 ble ansatt ved Universitetet som professor ved Engelsk institutt, som hele tiden ble hans arbeidsplass. Han sluttet i embetet som professor i 1986 for å gi plass for yngre krefter, men fortsatte som seniorstipendiat lønnet av Forskningsrådet frem til han fylte 70. Hans arbeidstid på Engelsk institutt ble derfor mer enn 30 år. Han tilhørte den generasjon som var med å bygge opp instituttet til det brede og relativt sterke fagmiljøet det er i dag, som del av det nye Institutt for fremmedspråk.
Bertil var et rikt utrustet menneske – han var både kunstner og forsker. Som forsker holdt han høy standard, samtidig som han hadde brede interesser. Han fikk blant annet på et tidspunkt tilbud om å være faglig leder og redaktør for The Middle English Dictionary. Det forteller at han var vurdert blant verdens fremste på feltet middelengelsk, altså tidsrommet fra ca 1100 til 1500. Men han avslo dette fordi han følte at det ville begrense spennvidden i hans forskning.
Det var også typisk for ham at han tidlig satte seg inn i nye teorier og brukte dem i sin egen forskning. Det bør nevnes at en bok han publiserte sammen med andre om engelsk grammatikk på 1700-tallet er blitt et standardverk på feltet. Som pensjonist var han også aktiv forsker i mange år.
Ved instituttet satte vi også pris på andre sider ved Bertil enn forskeren og universitetslæreren, nemlig kunst- og kulturpersonen. I sin første tid ved instituttet, da kontorene var i Allégaten, hadde han flygel på kontoret. Kolleger fra den tiden har fortalt at når de kom på jobb om morgenen kunne de ofte høre ham, og ble oppløftet av hans flotte spill. Selv om nyere kontorer ikke gav plass til flygelet, har vi inntil de seneste år kunnet glede oss over Bertils fine musikalske bidrag ved forskjellige sammenkomster.
Bertil var dessuten opptatt av natur, friluftsliv og hagestell, og han viste oss gjerne den flotte hagen han dyrket frem. Han var altså et menneske med rike evner og interesser på mange felt – alltid med høye krav til kvalitet. Hans livsmot og livslyst selv i vanskelige perioder var beundringsverdig.
Bertil var dessuten en kjent person i Bergens kulturliv. Alene eller sammen med sin kone Ellen, som var sangerinne og sangpedagog, opptrådte han som pianist og organist i mange sammenhenger, og deres hjem var et sentrum for tallrike kulturaktiviteter.
Kolleger fra tidligere Engelsk institutt vil huske Bertil ikke bare som professor og forsker, men også som et menneske som beriket miljøet som musiker og kulturpersonlighet.
For kolleger ved tidligere Engelsk institutt, Universitetet i Bergen, Lise Opdahl
