Minneord over Kåre Hesjedal

Kåre Hesjedal, direktør ved Bergen Museum, døydde den 1. september 2002, 55 år gamal. Han var fødd 14. mai 1947. I 1977 vart han cand.real. med hovudfag i spesiell zoologi, og i 1984 tok han Dr.scient.-graden, begge ved Universitetet i Bergen. I 1979 vart han knytt til Ullensvang forskingsstasjon, frå 1992 som forskingssjef og stasjonssjef. Hovudarbeidsområdet hans var frukt- og bærforsking. Han var sentral i arbeidet med å spreia landbruksfagleg informasjon til fruktbøndene gjennom rettleiing, kurs, fagtidsskrift og aviser.

Kåre Hesjedal, direktør ved Bergen Museum, døydde den 1. september 2002, 55 år gamal. Han var fødd 14. mai 1947. I 1977 vart han cand.real. med hovudfag i spesiell zoologi, og i 1984 tok han Dr.scient.-graden, begge ved Universitetet i Bergen. I 1979 vart han knytt til Ullensvang forskingsstasjon, frå 1992 som forskingssjef og stasjonssjef. Hovudarbeidsområdet hans var frukt- og bærforsking. Han var sentral i arbeidet med å spreia landbruksfagleg informasjon til fruktbøndene gjennom rettleiing, kurs, fagtidsskrift og aviser.

Kåre Hesjedal hadde solide røynsler frå forsking, forskingsleiing, administrasjon og formidling, då han 1. januar 1995 vart tilsett som direktør ved Bergen Museum. Her fekk han ansvar for å gjennomføra den vedtekne omorganiseringa av muséet. Utfordringa var å sameina dei naturhistoriske og dei kulturhistoriske museumsmiljøa ved universitetet i eit nytt, framtidsretta Bergen Museum. I dette arbeidet fekk han bruk for alle sider av sine faglege og administrative røynsler. Det er inga lett oppgåve å få ein stor forskarstab frå mange ulike fagfelt, med ulike tradisjonar og ofte sprikjande interesser å dra i lag mot ei felles målsetjing. Det var hans store sorg at styresmaktene enno ikkje har funne rom for ei tyngre satsing på universitetsmusea. Likevel var Kåre Hesjedal ein ukueleg optimist som aldri tvila på Bergen Museum som ein av dei leiande forskings- og formidlingsinstitusjonane i landet. Hans tverrfaglege grunnsyn var ein føresetnad for å kunna lukkast. Få andre ville vore i stand til å løysa denne oppgåva betre enn han.

Både i si forsking og si forskingsleiing la han stor vekt på å få i stand samarbeid mellom forskarar frå ulike fagfelt, og såg verdet av den kunnskap som berre kan hentast i grenselandet mellom ulike vitskapsgreiner. Såleis var han initiativtakar til Vingen-prosjektet, der ufordringa var å finna hjelperåder mot den tiltakande forvitringa av norsk bergkunst. Dette prosjektet har vekt stor internasjonal merksemd, både ved dei resultata som er oppnådde og ved den utradisjonelle fagsamansetjinga av forskar-teamet. Etter snart åtte år i direktørstolen var mange av dei ambisiøse målsetjingane for Bergen Museum oppfyllte, mange vanskar og hindringar var overvunne. Både han og medarbeidarane såg fram til det vidare arbeidet med å realisera ambisjonane. Det er vemodig å tenkja på at han no ikkje får vera med å hausta fruktene av den innsats han gjorde og det store arbeid han la ned for muséet.

Kåre Hesjedal synte omsut for sine tilsette, både på det faglege og det menneskelege plan. Han var open for nye idéar, drøfta med entusiasme og iver framlegg til nye tiltak og prosjekt og hadde evne til å inspirera og oppmuntra. Med sitt varme hjartelag og sin opne, folkelege og endeframe veremåte, synte han nærleik og menneskeleg varme. Det gjorde han både respektert og elska av dei han var sett til å leia. Han var sjef, kamerat og ven i ein og same person. Den lune replikken og eit lite smil var ofte alt som skulle til for å koma på sporet att, når stemninga tetna under drøftingar og forhandlingar.

Han hadde mange interesser og talent også utanom sin profesjon. Loddefjord sangforening fekk nyta godt av den djupe bassrøysta hans. Han spelte gitar, skreiv songar og viser, og tok gjerne på seg å leia arrangement og tilstellingar av ymse slag. Kåre Hesjedal var på alle måtar eit overskotsmenneske som spreidde glede kring seg. Han striddest med ulækjande sjukdom dei 3 siste månadene, men tok også denne vanlagnaden med beundringsverdig pågangsmot og ro. Det er med djup sorg me må innsjå at han no er borte. Tankane våre går til Anne Kristin, til borna Torill, Kari Linn, Knut Magne og til dei to barneborna. Han var så glad i dei alle, og gav ofte uttrykk for det.


I vyrdnad og takksemd.

For Universitetet i Bergen/Bergen Museum
Kåre Rommetveit Brian Robins Svein Indrelid

Powered by Labrador CMS