Minneord over Rolf Danielsen

Han ble født i 1922 og vokste opp i Hammerfest. Etter middelskoleeksamen der i 1939 og examen artium i 1941 som privatist ved Eids kommunale gymnas på Nordfjordeid ble det filologistudier i Oslo. De ble avbrutt ved tyskernes stengning av universitetet i 1943 - og Danielsen måtte også innom Grini før han fredshøsten kunne gjenoppta studiene. Våren 1950 ble han cand.philol. med historie hovedfag.

I studietiden øvde professor Johan Schreiner stor innflytelse på Danielsens faglige utvikling, og Schreiner banet veien til historieforskningen ved å anbefale ham som forfatter til ett av bindene i den stort anlagte byhistorien for Trondheim, et prosjekt som ble springbrett til fremskutte akademiske posisjoner for flere av forfatterne. En av dem var Rolf Danielsen, som med boken Det nye bysamfunnet 1880-1914 (1958) var med på å skape den moderne byhistorie i Norge.

Alf Kaartvedt og Knut Mykland var i 1957 blitt utnevnt til professorer i historie ved Universitetet i Bergen. Med grunnfaget som skulle avbøte lærermangelen, kom en ny stillingshjemmel. Danielsen tiltrådte som universitetslektor sommeren 1958, og fikk eneansvar for undervisningen av det første grunnfagskullet - alt fra antikken til 1900-tallet. Det kostet ham nesten umenneskelige anstrengelser, men smakte studentene, og Danielsen fikk ry som en glitrende foreleser. Tross stort undervisningspress ville han videre i sin forskerkarriere, og han bekjempet forsøk på å gjøre universitetslektoratene til rene undervisningsstillinger. Forskningsbasert undervisning ble en fanesak, og han bidrog sitt til at denne stillingskategorien beholdt forskningsretten og -plikten. For våre akademiske institusjoner var det utvilsomt et lykkelig resultat.

Forskeren markerte seg raskt. I foredraget ved det nordiske historikermøte i Lund i 1961, trykt i Historisk Tidsskrift med tittelen “Samlingspartiet og unionen”, gav han en ny og kontroversiell tolkning av drivkreftene bak unionsoppløsningen i 1905. Hovedtesen var generert av arbeidet med Trondheims historie - et utmerket eksempel på fruktbar symbiose mellom lokal- og rikshistorie. Posisjonen ble befestet med bind 2 av Det Norske Storting gjennom 150 år (1964) som dekker perioden 1870-1908. Boken fikk en overstrømmende mottakelse, bl.a. av Jens Arup Seip. Samme år ble Danielsen dosent, og i 1966 innbrakte boken ham den filosofiske doktorgrad. I 1968 ble karrieren kronet med et personlig professorat ved Universitetet i Bergen, et embete han innehadde til 1991. Fra 1969 var han medlem av Det Norske Vitenskaps-Akdemi.

Oppgavene stod i kø. Instituttet skulle bygges opp og ut. En skare hovedfagsstudenter ville ha veiledning av ham - tett oppunder tretti på en gang da presset var som hardest. Dertil kom verv i forsker- og universitetssamfunnet, bl.a. som formann i Foreningen av vitenskapelige tjenestemenn ved Universitetet i Bergen 1961-62, formann i rådet for Norsk utenrikspolitisk institutt 1968-75, medlem av styret for Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1970-72 og dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet 1973-75. Forskningen ble nok skadelidende i disse årene, men forskeren Danielsen kom tilbake med ny kraft.

Med bind 2 av Høyres historie, Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940 (1984), leverte han et banebrytende arbeid om mellomkrigstidens historie, som sammen med lødige artikler om partipresse, partifinansiering og økonomisk politikk gjorde ham til en av de fremste kjennerne av denne tidsepoken.

Som professor emeritus var han faglig meget aktiv, bl.a. med revisjon av sin byhistorie for Trondheim til byens 1000-årsjubileum i 1997. For få uker siden kunne vi oppleve ham foredra sitt nyskrevne bidrag til en artikkelsamling om unionen og unionsoppløsningen i 1905 - en perspektivrik analyse anrettet med mesterhånd. Tematisk var ringen sluttet.

Rolf Danielsen har satt dype og varige spor etter seg som historieforsker, særlig innenfor feltet politisk historie i perioden 1870-1940. Her var han eneren. Med sine store kunnskaper i norsk og internasjonal historie var han en inspirerende veileder for hovedfagsstudenter og samtalepartner for kolleger langt utenfor egne forskningsfelt. Rolf Danielsen var også levende opptatt av dagsaktuelle samfunnsproblemer, og foran folkeavstemningene både i 1972 og i 1994 var han sterkt involvert i debatten på nei-siden.

En formens mester - i skrift som i tale. Han drev bevisst språkrøkt, og mange kan takke ham for språklig bevisstgjøring. Han vil bli husket for stringente faglige foredrag og glitrende festtaler, men også for de vittige, treffende replikker og for de gode historier i den engere krets.

En inspirerende lærer og en meget innsiktsfull og sjenerøs venn og kollega er gått bort. I instituttets historie og folklore vil han lenge bli husket. Vi er ytterst takknemlige for at han ble værende i Bergen – tross været.

Fred over hans minne.