Minst stryk i landet

Publisert

UiB hadde den laveste strykprosent blant universitetene i landet på 4,8 prosent for høstsemesteret 2010, viser ferske tall fra DBH. Strykprosenten har dalt årlig siden 2006.

Siden 2006 har UiB hatt en jevn nedgang i strykprosenten, fra 5,9 prosent for hele 2006 til 4,8 prosent for 2010.

Se strykstatistikken her

Viserektor for utdanning Kuvvet Atakan mener at det er mange faktorer som ligger til grunn for at UiB nå har mindre stryk, men mener fokus på kvalitet i etterkant av Bolognaprosessen har hatt mye å si. Kvalitetsbegrepet er i dag gjennomgående under utdanningen, både i innhold og i evalueringen av studentene.

– Universitetene har blitt flinkere til å følge opp studentene og studentene har blitt flinkere til å fokusere på kvalitet i utdanningsløpet og på å prestere. Det gjør at karakterstatistikken går bedre, og når vi gjør det bedre enn andre universitet er det et tegn på at vi er på rett spor, sier Atakan.

De ferske tallene fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at det er ved Det juridiske fakultet færrest stryker i høstsemesteret. 1,6 prosent av alle jusstudentene stryker til eksamen, og bare 0,8 prosent av de som tar laveregrad ved fakultetet får karakteren F-ikke bestått.

Universitetet i Tromsø (UiT) hadde den høyeste strykprosent i høstsemesteret i fjor blant universitetene, hvor 11 prosent ikke besto eksamen. Ved NTNU strøk 8,3 prosent av studentene, mens Universitetet i Oslo (UiO) hadde en strykprosent på 6,8.

Best karakter på masternivå
Tre av fire studenter fikk karakteren C eller bedre i høstsemesteret ved UiB.

Nesten 11 prosent av alle studentene fikk karakteren A til eksamen, som er rett under landssnittet på 11,7 prosent. Ca 29 prosent fikk B mens nesten 34 prosent fikk C. Om lag 21 prosent endte på en D eller E.

Karakterene på masternivå er markant bedre enn i bachelorfagene ved UiB. 46,3 prosent av karakterene til fag på masternivå er gitt A eller B, mens 35,4 prosent av eksamenene i bachelorfagene resulterte i de samme karakterene. Nesten 31 prosent fikk D, E eller F til eksamen i bachelorfag, mens i underkant av 22 prosent fikk de samme karakterene på masternivå.

– At karakterene på masternivå er bedre enn på bachelor er en naturlig konsekvens av seleksjonsprosessen i utdanningsløpet. De studentene som er kommet så langt er interesserte og fokuserte på det de gjør, og ikke minst moden i faget, sier Atakan.  

Ingen andre norske universitet hadde så få studenter som strøk til eksamen på masternivå i høst som UiB. Mens det var 2,8 prosent som strøk ved UiB, var det 7,2 prosent som strøk ved NTNU og 4,9 prosent som ikke greide eksamen ved UiO.

Variasjon på matnat
Det er ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) at flest studenter får karakteren A. Her fikk 13,3 prosent den høyeste karakteren i høstsemesteret. Men det er også dette fakultetet som har den største andelen stryk. Samlet var strykprosenten på 8,3 i høstsemesteret.

Matematisk institutt har en strykprosent på hele 14,4 prosent på lavere grad. Nesten halvparten av studentene på laveregrad får karakteren D eller lavere ved instituttet. 

Det er relativt stor forskjell i andel studenter som får toppkarakter blant instituttene på MN. Ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT) oppnådde nesten 30 prosent av studentene A til eksamen på masternivå, mens 14,5 prosent fikk samme karakter ved Institutt for geovitenskap.

Dekan Dag Rune Olsen mener hele karakterskalaen bør tas i bruk, men advarer mot å trekke konklusjoner på grunnlag av små tall, få studenter eller korte tidsrom.

– I utgangspunktet mener jeg at karakterforedelingen bør favne alle karakterer. Dersom det er slik at enkelte fag peker seg ut med svært gode eller svært dårlige karakterer, så har vi en jobb å gjøre for å harmonisere karaktersettingen på tvers av fag og studier, sier Olsen.

Mange A i enkeltfag
Ca 36 prosent av eksamenene ved HEMIL-senteret ved Det psykologiske fakultet resulterte i karakteren A i høstsemesteret, mens nesten 46 prosent av mastereksamenene isolert fikk samme karakter. Ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudium fikk ca halvparten av masterstudentene karakteren A til eksamen. Ingen masterstudenter ved instituttet fikk lavere karakter enn C til eksamen.

Sammenliknet med de andre universitetene ligger UiB litt under snittet på 11,7 prosent med karakteren A. UiO hadde flest studenter med karakteren A i høst, med 12,9 prosent. NTNU kom like bak med 12,2 prosent mens 9,8 prosent av studenter ved UiT fikk høyeste karakter. Ved Tromsøuniversitetet var det 21,7 prosent som endte med karakterene E og F, som er den høyeste prosentandelen i dette karaktersjiktet blant universitetene.

 

Prosentvis fordeling av karakterer ved de ulike fakultetene ved UiB.
Avdeling/Fakultet Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Total
Prosent totalt Prosent totalt Prosent totalt Prosent totalt Prosent totalt Prosent totalt Prosent totalt
Det humanistiske fakultet 11,4 26,9 32,8 16,4 5,7 6,9 100,0
Det juridiske fakultet 11,8 25,2 36,1 19,0 6,3 1,5 100,0
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 13,3 25,8 28,4 14,8 8,7 9,0 100,0
Det medisinsk-odontologiske fakultet 8,1 34,0 38,9 12,4 4,2 2,4 100,0
Det psykologiske fakultet 10,4 29,2 33,5 16,6 5,5 4,8 100,0
Det samfunnsvitenskapelige fakultet 12,1 27,6 32,0 16,4 6,8 5,0 100,0
Examen philosophicum 4,7 37,6 41,5 9,5 1,3 5,4 100,0
UIB (uspesifisert underenhet) - 100,0 - - - - 100,0
Sum 10,9 28,7 33,7 15,3 6,0 5,5 100,0
Rekker der verdien er mindre enn 5 vises med *.

Tabell fra DBH.

Powered by Labrador CMS