Torsdag klokken 15.00 blir det møte om et Irak-initiativ på Sydenshaugen skole, auditorium R.
– Vi må ta ansvar for at relevant bakgrunnskunnskap om krisen i Midtøsten kommer ut når situasjonen er så alvorlig som nå, sier seniorrådgiver Hans Ebbing, en av initiativtakerne.
– Utgangspunktet for møtet er “Ingen krig i Irak”, sier Ebbing.
Sammen med førsteamanuensis Torstein Hjellum har han invitert omlag femti kolleger, samt studentledere til å delta i det som vil fortone seg som en stor idédugnad. Målet er å nedsette en komité som kan arbeide videre med et større arrangement der ansatte ved Universitetet i Bergen vil formidle sin kunnskap om de ulike sidene ved den alvorlige verdenssituasjonen. Det vil blant annet bli foreslått å legge arrangementet til fagkritisk dag, 6.mars.
Intens mobilisering
– Nå er det svært viktig at den kompetansen universitetet sitter på, kommer samfunnet forøvrig til gode. Vi har ekspertise på Midtøsten, som kan trekke de historiske linjene. Vi har jurister med kompetanse på folkerett og flyktningerett, og vi har naturvitere, medisinere og psykologer som kan opplyse om virkning av moderne våpen. Universitetet har med andre ord den juridiske, etnisk-kulturelle, historiske og politiske kunnskapen som skal til for å nyansere og forstå den konflikten vi nå står overfor. Vi ønsker å ta ansvar og bringe denne kunnskapen ut i samfunnet, sier Ebbing.
Verdenssituasjonen karakteriserer han som den mest alvorlige på flere tiår. Det er også første gang på lenge at universitetsansatte har vist et tilsvarende engasjement?
– Ja, det pågår en intens internasjonal mobilisering nå. En rekke personer har skrevet seg på nasjonale og internasjonale mailinglister, og folk har lenge ventet på et konkret initiativ. Vi håper torsdagens møte kan fungere som et slikt tiltak.
Ifølge Ebbing blir det særlig viktig å se de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av den krisen FN-systemet nå står overfor.
– Hva skjer med folkerettssystemet dersom FN blir parkert? Hva betyr det for eksempel i Palestina-konflikten? Kan den løses i det hele tatt uten FN? Det er en svært akutt situasjon som nå rulles opp for åpen scene, sier Ebbing.
- Fullstendig fravær av tvil
En av dem som har fått invitasjon til torsdagens møte, er Midtøsten-historiker Anders Bjørkelo. Sammen med blant andre Gunnar Kvåle og Knut S. Vikør har han tatt initiativ til et opprop mot krigen i Irak.
– Det blir gjerne sagt at akademikere ikke er interessert i samtida, at vi bare sitter i våre elfenbenstårn. Men vi er mange som er svært opptatt av, og oppriktig bekymret for utviklingen nå, sier Bjørkelo.
– Krig vil skape nye katastrofer. Ved å danne en sterk opinion i ulike kretser kan man yte press på, og påvirke de politiske myndighetene. Vi ser at motstanden mot krig er voksende i Europa. Selv Bondevik og Pettersen er mindre skråsikre nå. I USA har til og med en rekke krigsveteraner stått frem og talt Bush midt i mot. Dette er svært uvanlig - og veldig bra, sier Bjørkelo.
Ifølge Bjørkelo er en av akademikernes viktigste oppgaver å så tvil om den ensformige informasjonen som når ut til folk i en krise som denne.
– Det vi får servert er krigspropaganda som Bush er det mest typiske eksempelet på. Det mest karakteristiske kjennetegnet på krigspropaganda er det totale fraværet av nøling og tvil, men snarere en direkte oppildning til krig. Heller ikke hos Powell er det lenger rom for nyanser. I en slik situasjon mistenker man selvsagt at viktig informasjon blir holdt tilbake, informasjon som kunne undergrave skråsikkerheten.
– Vi må prøve å så tvil om denne propagandaen. Vi må vise at et motsatt syn er mulig, sier Bjørkelo.
Rektor Kirsti Koch Christensen stiller seg svært positiv til fredstiltakene ved universitetet.
– Jeg setter stor pris på de ansattes engasjement, sier Koch Christensen.