Om det regner mer i Bergen enn i Nord-England, skal være usagt.
– Vi har opplevd halvt om halvt med godvær og regnvær denne uken, sier Robin Byles fra Sheffield. De har opplevd vårblomstringen i Hardanger, og besteget de obligatoriske toppene rundt Bergen.
Utenfor panoramavinduene høljer det ned.
– Uansett, er dette normalvær for meg, sier Biles.
Større økonomiske utfordringer
De rundt 50 besøkende universitetsansatte kommer fra hele Europa. De har deltatt på Staff Mobility Week, utveksling for universitetsansatte innenfor IT, kommunikasjon, bibliotek, personal og studieadministrasjon.
Forskjeller og likheter har vært gjennomgående et favorittema blant deltakerne.
Byles jobber med nettsider ved universitetet i Sheffield. Han har i utgangspunktet en skandinavisk inklinasjon, derfor ønsket han å besøke Bergen og Norge. Madrid eller Paris hadde ikke fristet, påstår han. Sheffield tilbyr ikke norsk, men det finnes en nordisk studiegruppe. “Nordic Noir” er i skuddet på de britiske øyer, ført an av Borgen og politiinspektør Sarah Lunds strikkegenser i The Killing. Jo Nesbø er stor i Storbritannia, forteller Biles.
– Det er flere likheter enn forskjeller mellom University of Sheffield og Universitetet i Bergen, mener han. Sheffield er et noe større universitet, mens organisasjonen og strukturen som rimelig lik.
Hardere økonomiske rammebetingelser er imidlertid en vesentlig forskjell mellom Norge og resten av Europa – også for universitetene. I Storbritannia har det vært et press på universiteter om å øke brukerbetalingen. Taket for skolepenger er på 9000 pund, en anselig sum uten hjelp av en norsk lånekasse. Konkurransen mellom universitetene om å tiltrekke seg nok studenter, har hardnet til. Behovet for markedsføring har økt. Sheffield tilhører den relativt eksklusive klubben innenfor The Russell Group, og har derfor en sterk merkevare. Det er ingen krise i dag, forteller Byles, men det var stor usikkerhet omkring økonomien en stund.
Vurderer å reise ut
Arbeidsforholdene er heller ikke veldig ulike hans web-kollega ved UiB, Hans P. Isaksens.
Isaksen tar gjerne en uke ved et annet, europeisk universitet. Han har hatt en hektisk uke sammen med de utenlandske kollegene, og merker seg et stort, oppdemmet behov for erfaringsutveksling.
Også mellom norske universiteter: Isaksen sendte nylig invitasjon til en LinkedIn-gruppe for web-folk som jobber i UH-sektoren. I løpet av kort tid, var gruppen oppe i 50 medlemmer.
– Det er et skrikende behov for å møte kolleger, mener han.
Fordobling av utvekslingen
Erasmus + er et europeisk alternativ for korte eller lange utenlandsopphold, med varighet fra to dager opp til to måneder. Da kan du dra til ett av de 28 medlemslandene i EU, ett av EØS-landene, Makedonia eller Tyrkia.
Ifølge tall fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) benyttet 15 UiB-ere seg av denne ordningen i 2012 til 2013.
30 komunikasjonsfolk fra norske universiteter og høyskoler dro til utenlandske universiteter i 2012-2013.
Det er ikke høye tall, men populariteten for å reise ut og besøke kolleger har økt – tilsvarende en fordobling i løpet av de fem siste årene. Mobiliteten er også balansert – med omtrent like mange norske som drar ut, som utenlandske som kommer hit.
Tallene fra SIU gjelder alle typer ansatte – også vitenskapelige som drar for å lære andres praksis, men inkluderer ikke rene forskningsopphold.
Som for studenter, er Storbritannia det klart mest populære landet å dra til for norske universitetsansatte, fulgt av Tyskland og Nederland.
