– Blodet som kommer fra morkaken til fosteret går først til leveren hvor det stimulerer vekst og produksjon av veksthormoner. I tillegg gir det ”informasjon” om hvordan fosteret skal forberede seg på livet utenfor magen. Dersom morkaken ikke fungerer som den skal, kan det gi negative effekter for barnet både på kort og lang sikt, og i verste fall føre til at det dør. Dette må da veies opp mot risikoen ved en tidlig forløsning, sier professor Torvid Kiserud, sentral i forskergruppen for klinisk fosterfysiologi.
Kompliserte ultralydteknikker
Kiserud er blant foredragsholderne når Kvinneklinikken i dag feirer sitt 80 års jubileum. Mens livet den gang startet da barnet så dagens lys, viser professoren til hvordan fosteret i dag oppfattes som en egen person. Allerede i 18. uke får foreldrene hilse på det lille vesenet i magen for første gang via en skjerm. Utviklingen av kompliserte ultralydteknikker gjør også at mange sykdommer kan påvises i mors liv.
– Fosteret er blitt vår minste pasient. Vi har imidlertid fremdeles beskjeden innsikt i fosterets fysiologi og sykdomsutvikling, og trenger mer kunnskap for å sette inn forebyggende tiltak. Ultralydundersøkelser ble vanlig i løpet av 80-tallet, men det er først de siste ti årene at teknologien har vært god nok til å kunne bidra til større forståelse av mekanismene i fosterlivet, sier Kiserud, som har vært med på å utvikle metoden som muliggjør en mer detaljert undersøkelse av fosterets sirkulasjon.
Nylig la forskergruppen frem sine resultater på en internasjonal ultralydkongress. Når det gjelder blodsirkulasjon, har de dokumentert at helt frem til 32. svangerskapsuke, går 1/3 av blodet som fosterets hjerte pumper ut, til morkaken. De siste par månedene av svangerskapet er dette redusert til 1/5, og det betyr at mye av blodet resirkuleres i fosterkroppen. Ved morkakesvikt er dette mønsteret forsterket ved at enda mindre blod sendes til morkaken, ofte på et tidligere tidspunkt i svangerskapet. Det fører til ytterligere resirkulering, mer ekstrem oksygenekstraksjon i vevene og større fare for skader.
Forebygge dødfødsler
Ved morkakesvikt må fosteret spare på ressursene og gjøre prioriteringer i veksten. Hjernen, hjertet og binyrer får gjerne det de skal ha, mens fett, muskler, tarm, lunger og det immunologiske systemet blir nedprioritert, ifølge Kiserud.
I dag er over halvparten av de dødfødte barna veksthemmet.
– Mer kunnskap om disse mekanismene vil hjelpe oss å identifisere dem som er i faresonen, og finne et optimalt forløsningstidspunkt før katastrofen inntrer. Veksthemmede barn trenger imidlertid ikke ha noe mén av fosterutviklingen, men kan være mer sårbare på kort og lang sikt, sier Kiserud.
Barn som er små ved fødselen, har for eksempel høyere risiko for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer senere i livet. I samarbeid med forskere i Southampton og Oslo har forskergruppen i Bergen vist hvordan fosterleveren er et mulig styringsorgan for en slik utvikling.
Et sunt kosthold
Selv om et sunt kosthold og det at man er røykfri i god tid før graviditeten, virker gunstig på fosterutviklingen, er det også andre forhold som har betydning for hvor ”god” morkaken blir. Noen immunologiske tilstander og tilbøyelighet til blodpropp, kan gi alvorlig påvirkning på morkakeutviklingen, redusere vekst og øke risiko for sykdom og fosterdød, i følge Kiserud.
– Foruten å finne flere og bedre forebyggende tiltak, blir det viktig å bedre diagnostikk og overvåkingsmetoder for risikosvangerskap. Her står blodsirkulasjonen sentralt, og våre funn er derfor en viktig brikke i dette arbeidet, sier Kiserud.
