Mot felles europeisk oppskrift på forskerutdanning
European University Association (EUA) har valgt ut de medlemsinstitusjonene som skal studere doktorgradsutdanningen i Europa for å finne frem til de suksessfulle grepene. Av 143 søkere ble 49 valgt ut, deriblant Universitetet i Bergen.
Prosjektet skal se på kvalitet og strukturelle trekk ved doktorgradsutdanningen, og man skal spesielt jakte på faktorer som kan effektivisere tidsbruken på doktorgrad og styrke europeisk institusjonssamarbeid.
Arbeidet er nært knyttet til andre felleseuropeiske tiltak innen forskning og høyere utdanning, blant annet Bologna-prosessen, som er navnet på arbeidet med å skape et ”europeisk område” for høyere utdanning innen 2010. EUA er sentral i denne prosessen, og EUA-prosjektet skal rapportere til Bologna-prosessens ministermøte, som skal holdes i Bergen i mai 2005.
Prosjektet er delt inn i fire tematiske nettverk, pluss to nettverk som skal se på spørsmål som er felles for de andre nettverkene. UiB skal delta i nettverket ”innovativ praksis for doktorgradsprogram”, som skal koordineres av universitetet i Strathclyde.
I søknaden om deltakelse i EUA-prosjektet, la UiB vekt på det omfattende arbeidet med den nye doktorgradsordningen, sammen med det faktum at UiB allerede deltar i flere internasjonale og europeiske nettverk som arbeider med blant annet forskerutdanning. De gode erfaringene med Marie Curie Training Sites ble også trukket frem.
Felles europeiske problemstillinger
– Vi skal samle inn data for å se hvordan doktorgradsutdanningen foregår i det såkalte ”europeiske forskningsrommet”. UiB har arbeidet med doktorgradsutdanning i forbindelse med Bologna-prosessen, og derfor var det interessant for å oss å delta i EUA-prosjektet også, sier prorektor Rune Nilsen, som er UiBs representant i prosjektet.
Det er generelt et stort fokus på forskerutdanning i Europa, der man ønsker å utdanne flere doktorgradskandidater. EU har nemlig anslått en stor mangel på ferdige kandidater i 2010. Det er for mange som ikke begynner, som slutter eller som bruker for lang tid, og det er mange fagområder som ikke får fram de kandidatene som trengs. Målet at 3 prosent av medlemslandenes BNP skal gå til forskning innen 2010.
- Den intellektuelle kapitalen som de unge forskerne utgjør, er jo det vi må basere framtiden på. Det innebærer at både institusjonene selv og næringslivet må se nytten av forskerutdanningen, ta konsekvensene av det og legge forholdene til rette. Samtidig venter vi på at myndighetene setter kraft bak ordene om at det skal satses på forskerutdanning. Det innebærer for eksempel at man må ta vare på de ferdige kandidatene, spesielt kvinner. Vi kan ikke utdanne kandidater som går ut i en jobb i kassen på Lidl, bemerker Nilsen.
Samarbeide på tvers av forskerkulturer
Gjennom EUA-prosjektet skal det blant annet arbeides med muligheter for såkalte ”joint degrees”, som også er noe norske myndigheter oppfordrer til å være med på. Prorektor mener det er en utfordring å få til samarbeid på tvers av ulike forskerkulturer, men understreker samtidig betydningen av dette.
– Det er en enorm mangfoldighet i europeiske doktorgrader. Landene og institusjonene har egne varianter, og de har i liten grad vært gjort tilgjengelige for hverandre. En skikkelig satsing på forskerutdanning krever at vi deltar i internasjonale nettverk og nyter godt av den merverdien faglig samarbeid kan skape. Jeg ser et stort potensial i dette prosjektet, der vi kan dra med oss fagmiljøene i prosessen og gi kraft til faggruppene, sier han.
Direktør ved Internasjonalt kontor, Jan Petter Myklebust viser til at det i det store og hele ehar vært en veldig liten mobilitet blant doktorgradskandidatene.
- Samtidig har det vært satt inn mye ressurser på standardisering av bachelor- og mastergradene. Alt dette er bakgrunnsfaktorer for at dette EUA-prosjektet nå har fått høy prioritet, sier Myklebust.